Spør en energirådgiver!

Hei!

Jeg går ut du med vannverk mener vannkraftverk, og svarer ut fra dette.

Selve utbyggingen medfører ofte store naturinngrep. Det skal bygges anleggsveier, sprenges ut tunneller, bygges demninger og kraftlinjer. Steinmassen som sprenges ut kan brukes til nyttige formål, som f.eks. veibygging, eller den må legges igjen i form av store fyllinger.

Når et vannmagasin demmes opp, må busker og trær som vil komme under vannlinjen fjernes. Dermed vil jorda i dette beltet med årene vaskes ut. De første årene vil gjerne vannet grumses til.

Når anlegget er ferdig utbygd, og produksjonen av elektrisk kraft er i gang, kan en vanskelig finne noen mer miljøvennlig energikilde. Naturen påvirkes likevel i noen grad, og jeg nevner kort:

- Sterkt redusert vannføring i elver om sommeren kan spesielt ha innvirkning på f.eks. laksefiske.

- Dersom det er elveløp nedenfor kraftstasjonen vil vatnet vinterstid ha høyere temperatur, noe som kan føre til frostrøykproblemer og rimdannelser på kalde vinterdager. Elver som før var islagte, kan nå bli åpne, og dyr kan ha vansker med å komme seg over.

- Islagte vann både på inntaksmagasin og nedenfor kraftstasjonen blir mer usikre å ferdes over .

- Når det vinterstid renner mer ferskvann ut i sjøen, vil det lettere legge seg is her.

- Det er mindre flomfare i et utbygd vassdrag så lenge inntaksmagasinet ikke er fylt opp.

Når det gjelder fugler og trær, er det vanskeligere å si noe kortfattet om påvirkningen utover det som allerede er nevnt. Men for å lese mer om dette, behøver du ikke gå så langt: Se på våre nettsider http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/inngrep.php.

Vennlig hilsen

Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (10.11.2005)

1. januar 2005 var det 595 vannkraftverk i Norge med en effektinstallasjon på 1000 kW eller mer. I tillegg fins det en rekke mini- og mikrokraftverk, uten at antallet pr i dag er kjent.

I 2001 var det 169 slike kraftverk med en intallasjon på mindre enn 1000 kW som var tilknyttet kraftnettet. I de siste årene er det blitt stor interesse for å bygge slike, ettersom tida for de store kraftutbygginger er forbi.

Se mer på http://www.energistatus.no/Energistatus0704.pdf.

Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (10.11.2005)

Hei Tobias, og takk for henvendelsen!

Ettersom det er best å bruke tegninger for å beskrive framgangsmåten, vil jeg sende dere et hefte der en enkel framgangsmåte står beskrevet. Det er et hefte som heter ”Energimåling i grunnskolen”, og er tidligere sendt til en rekke skoler. På s. 31 ser dere framgangsmåten.

Dersom andre lesere er interessert: Spør etter heftet på din skole! Ellers kan vi sende heftet så lenge vi har noen på lager. Heftet inneholder også andre oppgaver og eksperimenter som har med energi å gjøre.

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (02.11.2005)

Hei!

Takk for spørsmålet!

Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg.

Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com .

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (02.11.2005)

Hei!

Takk for henvendelsen! Å utnytte energien som ligger i bølgene er en stor utfordring, og mange forsøk er gjort. En utfordring er å lage robuste anlegg som tåler de kraftigste stormene.

På nettstedet http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/bolgeenergi.html , som er laget av Rune Nilsen og Lars Rogne ved Blokkhaugen skole beskrives tre måter å lage bølgekraftverk på.

Du finner noe av det samme på http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/bolgeenergi .

Ellers må dere ha lykke til med vannmøllebygginga!

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (02.11.2005)

Hei og takk for spørsmål :o)

Dette er ikke så enkelt å svare på, men staten har gjort ei vurdering som sier at hvis vi ikke gjør noe ekstra, men bruker all olje vi vet om i dag, så vil oljen være oppbrukt om 20 år.
Hvis vi derimot utnytter nye områder, spesielt i nord og gjør en del tiltak så vil oljen kunne vare i 50 – 100 år til.

Ha en finfin dag!

Hilsen
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (01.11.2005)

Hei!

Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.

I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.

Effekten av sur nedbør:

Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:

1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.

Mvh
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (01.11.2005)

Enøkpotensiale

Begrepet "enøkpotensiale" for et bygg sier noe om hvor mye energi som kan spares uten at det går ut over komforten i bygget, eller gir andre uønskede ulemper. Energien må samtidig spares på en lønnsom måte, noe som betyr at tiltaket man gjør for å spare (f.eks. etterisolere) må tjenes inn i løpet av rimelig tid.


Energibalanse

Fra NVEs enøkordliste kan vi sakse at "energibalanse" blir forklart som "Størrelse og mengde på alle de energibærere som inngår i et fullstendig flytskjema for et moderne industrisamfunn eller ved produksjon av en vare."

Begrepet brukes også om balansen mellom tilført energi og forbrukt energi i et bygg.

Siden disse størrelsene vil være like store (balansere), kan man bruke energibalansen til å anslå hvor den energien man har tilført bygget "tar veien" - eller hvordan den fordeler seg i bygget.

Det er vanlig å sette opp både et energibudsjett og et effektbudsjett (eller -balanse) for et bygg.

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (31.10.2005)

Hei, og takk for spørsmålet!

Spørsmålet ligger nok litt på siden av det vi vanligvis svarer på, nemlig spørsmål om energi og energisparetiltak, og energi/miljøtema. Jeg tar likevel sjansen i og med at det også knytter seg energi til emnet.

Som du kjenner til, går månen i bane rundt sola. Når det er fullmåne, ser vi hele den sida av månen som er opplyst av sola. Da ligger jorda imellom månen og sola. I denne posisjonen kan jorda av og til skygge for månen, og vi får måneformørkelse. Det motsatte skjer når vi får solformørkelse. Da ligger månen på linje imellom jorda og sola, og skygger da for sola. Nymåne har vi fra tidspunktet månen har passert sola. Da får den form av en ) .

Du lese mer om dette på f.eks. http://www.mylder.no/ap/guide/views/2998 eller http://www.vitnytt.no/index.php?id=279565 .

- Så litt om energi mens vi er inne på månen: Månen påvirker havet på jorda gjennom tyngdekraften, og er årsaken til flo og fjære. Dermed har vi mulighet til å utnytte energien gjennom tidevannskkraftverk. Det er bl.a. bygd et slikt i Kvalsundet ved Hammerfest. Dette kan du lese mer om på http://www.bellona.no/no/energi/fornybar/31311.html

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (26.10.2005)

Hei Thea!

Takk for spørsmålet!

Et vannkraftverk består i hovedsak av:
1. Magasin som samler opp regnvann og smeltevann fra is og snø.
2. Tilførselstunnel for vannet fra magasinet som fortsetter i en bratt trykksjakt ned til selve
3. Kraftstasjonen, der strømproduksjonen foregår.

Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en turbinaksling, som er ei kraftig stang som turbinen og generatoren dreier seg rundt.

En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo, hvis du husker slike. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).

Du kan lese mer om dette på f.eks. http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html

Håper du ble litt klokere. Kom gjerne tilbake dersom det er noe du vil ha forklart nærmere.

Med vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (25.10.2005)