Spør en energirådgiver!

Hei!

Takk for henvendelsen! Å utnytte energien som ligger i bølgene er en stor utfordring, og mange forsøk er gjort. En utfordring er å lage robuste anlegg som tåler de kraftigste stormene.

På nettstedet http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/bolgeenergi.html , som er laget av Rune Nilsen og Lars Rogne ved Blokkhaugen skole beskrives tre måter å lage bølgekraftverk på.

Du finner noe av det samme på http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/bolgeenergi .

Ellers må dere ha lykke til med vannmøllebygginga!

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (02.11.2005)

Hei og takk for spørsmål :o)

Dette er ikke så enkelt å svare på, men staten har gjort ei vurdering som sier at hvis vi ikke gjør noe ekstra, men bruker all olje vi vet om i dag, så vil oljen være oppbrukt om 20 år.
Hvis vi derimot utnytter nye områder, spesielt i nord og gjør en del tiltak så vil oljen kunne vare i 50 – 100 år til.

Ha en finfin dag!

Hilsen
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (01.11.2005)

Hei!

Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.

I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.

Effekten av sur nedbør:

Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:

1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.

Mvh
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (01.11.2005)

Enøkpotensiale

Begrepet "enøkpotensiale" for et bygg sier noe om hvor mye energi som kan spares uten at det går ut over komforten i bygget, eller gir andre uønskede ulemper. Energien må samtidig spares på en lønnsom måte, noe som betyr at tiltaket man gjør for å spare (f.eks. etterisolere) må tjenes inn i løpet av rimelig tid.


Energibalanse

Fra NVEs enøkordliste kan vi sakse at "energibalanse" blir forklart som "Størrelse og mengde på alle de energibærere som inngår i et fullstendig flytskjema for et moderne industrisamfunn eller ved produksjon av en vare."

Begrepet brukes også om balansen mellom tilført energi og forbrukt energi i et bygg.

Siden disse størrelsene vil være like store (balansere), kan man bruke energibalansen til å anslå hvor den energien man har tilført bygget "tar veien" - eller hvordan den fordeler seg i bygget.

Det er vanlig å sette opp både et energibudsjett og et effektbudsjett (eller -balanse) for et bygg.

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (31.10.2005)

Hei, og takk for spørsmålet!

Spørsmålet ligger nok litt på siden av det vi vanligvis svarer på, nemlig spørsmål om energi og energisparetiltak, og energi/miljøtema. Jeg tar likevel sjansen i og med at det også knytter seg energi til emnet.

Som du kjenner til, går månen i bane rundt sola. Når det er fullmåne, ser vi hele den sida av månen som er opplyst av sola. Da ligger jorda imellom månen og sola. I denne posisjonen kan jorda av og til skygge for månen, og vi får måneformørkelse. Det motsatte skjer når vi får solformørkelse. Da ligger månen på linje imellom jorda og sola, og skygger da for sola. Nymåne har vi fra tidspunktet månen har passert sola. Da får den form av en ) .

Du lese mer om dette på f.eks. http://www.mylder.no/ap/guide/views/2998 eller http://www.vitnytt.no/index.php?id=279565 .

- Så litt om energi mens vi er inne på månen: Månen påvirker havet på jorda gjennom tyngdekraften, og er årsaken til flo og fjære. Dermed har vi mulighet til å utnytte energien gjennom tidevannskkraftverk. Det er bl.a. bygd et slikt i Kvalsundet ved Hammerfest. Dette kan du lese mer om på http://www.bellona.no/no/energi/fornybar/31311.html

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (26.10.2005)

Hei Thea!

Takk for spørsmålet!

Et vannkraftverk består i hovedsak av:
1. Magasin som samler opp regnvann og smeltevann fra is og snø.
2. Tilførselstunnel for vannet fra magasinet som fortsetter i en bratt trykksjakt ned til selve
3. Kraftstasjonen, der strømproduksjonen foregår.

Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en turbinaksling, som er ei kraftig stang som turbinen og generatoren dreier seg rundt.

En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo, hvis du husker slike. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).

Du kan lese mer om dette på f.eks. http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html

Håper du ble litt klokere. Kom gjerne tilbake dersom det er noe du vil ha forklart nærmere.

Med vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (25.10.2005)

Hei Lisa!

Jeg lurer litt på hva du mener med strømforbedring? Dersom du lurer på hvordan vi kan utnytte strømmen bedre, slik at vi ikke sløser, så er det flere ting som du og andre på din alder kan hjelpe til med. Vi kan begynne med disse fem punktene:

1. Har du hørt om sparepærer? Disse pærene bruker mye mindre strøm enn vanlige glødelamper. Vi kan bruke sparepærer i stedet for vanlige glødelamper ute og i kalde rom.
2. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk.
3. Sjekk om dere bruker sparedusj. Denne bruker bare halvparten så mye vann, og det er dyrt å varme vann.
4. I stedet for å la vinduer stå på gløtt hele tida er det bedre lufte kort og skikkelig. Da beholder vi varmen i gulv, tak og vegger.
5. Kanskje du ikke trenger å ha det fullt så varmt inne? Hold gjerne innetemperaturen på 20 - 22 °C. Litt lavere temperatur gjør deg mer opplagt til å klare lekser og andre ting. Det er likevel ikke meningen at vi skal sitte inne og fryse.

Det er kanskje nok å huske på i denne omgangen. Strømmen er egentlig for verdifull til å varme opp husene med, så etter hvert vil det være klokt å bruke andre ting, som f.eks. ved og pellets.

- Kanskje du mener du noe helt annet med spørsmålet? Da vil jeg gjerne høre fra deg på nytt.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.09.2005)

Hei Magnhild, og takk for et godt spørsmål. Til gjengjeld vil det kreve svært mye plass å gi et godt svar på det du spør om. Som energirådgiver vil jeg bare nevne noen punkter om det som har med energi å gjøre. Her kan mennesker påvirke naturen på flere måter, f.eks. gjennom:

1. Utvinning og forbrenning av olje, gass og kull.
Det er først og fremst gjennom å bruke denne energien at en påvirker naturen. Det skjer ved at en slipper ut store mengder stoffer som er med på å ødelegge miljøet. Kull gjør størst skade, mens bruk av gass er ”renest”.

Alle disse brenslene slipper ut drivhusgassen CO2 i store mengder. Drivhusgass kalles den fordi den er med på å øke temperaturen i atmosfæren og på jorda. Denne oppvarmingen gir mer energi til stormer, tyfoner og annet uvær, slik som den som rammet New Orleans nettopp. På lang sikt kan det føre til at de svære isbreene på Grønland og sydpolen smelter. Da vil havet stige med mange meter og gjøre mange områder der det i dag bor mye folk ubeboelige.

Derfor er det viktig at menneskene i alle landene får kunnskap om dette slik at en kan gå over til å bruke andre energikilder som ikke varmer opp jorda.

2. Utnytte skog og andre vekster til brensel (biobrensel).
Biobrensel (f.eks. ved) slipper også ut CO2, men dersom vi sørger for at det vokser opp like mye skog som det som hogges ned, vil trærne som vokser opp bruke opp like mye CO2, og da får vi balanse i regnskapet.

3. Bygge ut vannkraft og vindkraft.
Når vi bruker vann og vind til å lage strøm, gir det ingen skadelige utslipp, men utbyggingen betyr ofte at naturen får stygge sår eller merker. Vannkraftutbygging kan også bety at det blir mindre fisk i elva, for å nevne noe.

4. Bygge kjernekraftanlegg (atomkraft).
Med årene vil samle seg opp store mengder radioaktivt avfall som må lagres på en sikker måte, og dette er vanskelig. I tillegg kan det skje store katastrofer dersom noe går galt, slik som i Tsjernobyl i Ukraina i 1986, da skadelig radioaktivitet også nådde Norge.

5. Utnytte solenergien direkte.
Dette er kanskje den måten å skaffe energi på som gir minst skader. Solceller kan skaffe strøm, og solfangere (vannpaneler på f.eks. hustak, der vannet varmes opp av sola) kan varme opp vann til golvvarme og delvis tappevann direkte.

6. Ny teknologi:
Det er viktig at alle land prøver ut ny teknologi som kan ta over for olje, kull, gass. Det forskes mye på bruk av hydrogen og andre ting som er mer skånsomme for vår natur.

Dersom du eller andre som leser dette finner noe som er vanskelig å forstå, kan du stille flere spørsmål, eller ringe Enova, svartjenesten på telefon 800 49 003.

Hilsen Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (15.09.2005)

Hei Inaytullah!

Vi er ganske gode på spørsmål om energi og strøm, men på spørsmål om bruk av briller er vi ikke gode.
Derfor bør du nok heller spørre en optiker. Du finner optikere i forretninger som selger briller. Eller du kan spørre fastlegen din. Lykke til!


Hilsen Kåre J Pettersen
Enovas svartjeneste

Svartjenesten enova (22.08.2005)

Når du spør om hvordan man kan få energi ut av vann antar jeg du tenker på hvordan et vanlig vannkraftverk fungerer. Da snakker vi jo om det å benytte gravitasjonens virkning på vannet, for deretter å hente ut bevegelsesenergien i en turbin. Ved å koble en generator til turbinen kan vi i neste omgang produsere elektrisitet.


Du kan lese mer om det på dette nettstedet:

http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/vannkraft/

Andre mer indirekte måter å hente energi ut av vann vil eksempelvis være dersom vi ved hjalp av varmepumper henter energi ut av vannet, og i neste omgang benytter dette vannet til oppvarming av bygninger.

Håper du fikk svar på spørsmålet ditt. I motsatt fall kan du enten sende en ny e-post eller kontakte oss på tlf. 800 49003 (gratis nr.)

mvh
Tore Lorentzen
Enovas svartjeneste

Svartjenesten enova (01.06.2005)