Spør en energirådgiver!

Hei Petter.

Vannhjul, på engelsk også kalt for «Norse mill», er et system for vannkraft; et system for trekk kraft ut fra et hjul som blir rotert via vann.

Et vannhjul er montert på en horisontal aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.

Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge. En kvernkall monteres på en vertikal aksling og er egentlig ikke et vannhjul. Turbiner er lukkede systemer basert på at vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinene kom i bruk midt på 1800-tallet (?).

Vannhjul var et utstrakt system i middelalderen og ga kraft til det som var av industri i Europa, sammen med vindmøllene. Den mest vanlig bruken av vannhjul var til å male korn i en mølle eller vannmølle. En oppgangssag var også basert på vannhjul. Vi regner med at både vannmøller og oppgangssager ble introdusert i Norge på 1500-tallet. Bekkekverna drevet av kvernkall kom trolig noe tidligere.

Vannhjul ble også benyttet for å dunke gamle kluter av lin til papirproduksjon. Papirmølle er et begrep som brukes. Vannhjul ble også benyttet av feldberedere og til drift av stampemøller for vadmelberedning.

Alle gamle jernverk hadde vannhjul for å drive blåsebelgene som sørget for tilstrekkelig oksygen i masovnene, en forutsetning for å få høy nok temperatur til smelting av jern.

Det største vannkraftverk i verden er lokalisert i den syriske byen Hama. Det største vannhjulet i Storbritannia ligger i Laxey på Man, «Laxey-hjulet», som er blitt restaurert i de siste årene.

Ulike vannhjul kan være:

- Kvernkall
- Overfallshjul
- Strømhjul
- Turbiner

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (17.04.2007)

Hei Christian!

Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør. Mer om skadevirkningene her finner du om du skriver ordene ”sur nedbør” i søk-boksen på ”Spør en energirådgiver”.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.04.2007)

Hei!

Jeg kan sette opp en punktliste med tiltak som vil føre til mindre økning av drivhuseffekten:

1. Kullfyrte og andre fossildrevne energiverk må renses for CO2 eller ertattes med produksjon av elektrisitet ved hjelp av fornybar energi, som vindkraft, solcelleanlegg, bølger og havstrømmer, for å ta noen.

2. Økt utbygging av kjernekraft. Slike anlegg produserer ikke CO2, men har som kjent andre faremomenter, spesielt ang. lagring av radioaktivt avfall.

3. Omlegging av energibruken til samferdsel, fra fossile brensler til fornybar energi. Hydrogen kan være en løsning, men da må en i hovedsak produsere hydrogen ved hjelp av fornybar energi.

4. Inntil en slik omlegging skjer, må en begrense privat bilkjøring og satse mer på kollektive trafikkløsninger. En må også begrense unødig langtransport av varer (f.eks. fisk som sendes til Kina for filettering og returneres til norske butikker).

5. En omlegging til mindre forbruksbasert økonomi. All vareproduksjon betyr energibruk. Mindre bruk og kast er nøkkelord her.

For å få til omlegginger må det til et økt, fopliktende samarbeid landene imellom. Ellers kommer en nesten ingen vei.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.04.2007)

Hei!

Den enkleste formen for solfanger er en svart pose som du fyller med vann. Når sola varmer opp dette vannet, kan du få deg en temperert dusj f.eks. Se http://www.hyttetorget.no/getfile.php/files/solardusj.pdf.

Den mest benyttede solfangeren er et flatt vannpanel som plasseres på hustaket og varmes opp av sola. Det varme vannet brukes deretter som oftest til å forvarme tappevann.

En enkel oppskrift på hvordan du skal lage en solfanger kan du finne på http://kosmosyf.cappelen.ravn.no/binfil/download.php?did=13433
Andre ideer kan du kanskje få ved å klikke deg inn på nettsidene til Norsk solfangerindustri på http://www.norsksolfangerindustri.no/solfanger.htm. Du kan derfra også kontakte dem direkte.

Se også http://home.lyse.net/sondre/solfanger.htm

Lykke til!

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.04.2007)

Hei Hazel!

Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør. Mer om skadevirkningene her finner du om du skriver ordene ”sur nedbør” i søk-boksen på ”Spør en energirådgiver”.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.04.2007)

Hei Karianne.

Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.

Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre)


Både svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksid (NOx) finnes naturlig i atmosfæren, men gjennom fossilt brensel blir det sluppet ut ekstra store mengder av disse stoffene. Industrialiseringen har ført til at tilføringen av svoveldioksider og nitrogenoksider til atmosfæren har økt drastisk. Den største forurensingskilden er fossilt brensel; olje, kull og gass. Disse er alle energikilder som totalt brukes mest i verden. Olje, kull og gass brukes til alt fra oppvarming av boliger, drivstoff til biler, og som energikilde til el-energiverk. Mesteparten av denne forbrenningen av olje, kull og gass skjer i kullfyrte kraftverk, veitrafikk, skipstrafikk og metallproduksjon. Tilførselen av sur nedbør i Norge kommer ofte fra utslippene av SO2 og NOx fra Storbritannia, Sentral-Europa og Russland.


Hvordan påvirker det naturen?
Sur nedbør fører til ødeleggelse av naturressurser som jord, vann, skog og fisk. Sur nedbør, og syrer fra humus i myrer, kan bidra til at vannets pH blir så lav at fisken ikke kan leve der lenger. Fiskeyngel tåler surt vann enda dårligere enn voksen fisk. Ørreten er igjen mer følsom enn abbor. Viktige næringsdyr for ørreten forsvinner hvis vannets pH blir liggende under 6,0. Ved lavere pH enn 4,7 klarer ofte ikke ørretyngelen å vokse opp. Dette kan gi store konsekvenser for økosystemet i vannet. Et eksempel i lokalmiljøet er i Nittedal. Mellom årene 1960 og 1990, var pH-innholdet i nedbøren ofte under 4,7. I enkelte områder ble vannet for surt for at ørreten kunne leve der. Den sure nedbøren kan også påvirke skogen kraftig ved utvasking av plantenæringsstoffer.


Skader påvirket av surt nedbør:

- Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
- Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
- Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
- Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.


Toleransen for surt vann varierer mellom de forskjellige ferskvannsartene. Mens noen arter krever pH-verdier på over 6,0 for å ha en normal forplanting, får andre arter problemer først når pH er under 5,0.

Normalt har naturen evne til å stå imot en viss forsuring. Motstandsevnen er størst i områder der kalk finnes naturlig i berggrunnen. Men store deler av Norge har sure og tungt forvitrende grunnfjellsbergarter som granitt og gneis. Disse områdene klarer ikke å nøytralisere den sure nedbøren alene, de får da hjelp av menneskene ved at vannet blir kalket, noe du får lese mer om senere. Den norske naturen er derfor spesielt utsatt for forsuring, på grunn av bergartene våre. Toleransegrensene for tilførselen av sur nebør til vannene er mye lavere i Norge enn i andre europeiske land.

Sur nedbør forårsaker også skader på bygninger. Syrene etser vekk for eksempel metaller, maling og sement. Rundt omkring i Europa er dette et stadig økende problem, fordi historiske bygninger går i oppløsning og ødelegges.

Håper dette hjelper deg videre!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.04.2007)

Hei Anita.

Nå er ikke jeg noen ekspert på kjemi, men sølv er det metallet som leder strøm best, dernest kobber. Vi bruker imidlertid ikke sølv i ledningene, fordi det ville bli altfor dyrt, og derfor er det vanlig å bruke kobber i ledningene.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.04.2007)

Hei.

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.04.2007)

Hei.

Hvis vi hogger ned regnskogen vil det skje en del triste ting, for eksempel vil masse typer av dyr og vekster miste de betingelserne de trenger for å leve. Det vil også påvirke tilgangen av de varene som vi får fra regnskogen. Visste du for eksempel at bland annet kakao, vanilje, avokado, bananer, ananas og gummi har sin opprinnelse i regnskogen?

Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Når en brenner biomasse, som f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.

Du finner mer info om regnskogen og hvorfor det er så viktig å ta vare på den her: http://www.regnskog.no/html/202.htm
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_generell.html
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_dyr.html

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.04.2007)

Hei Bjørn Ketil!

Det var et nokså tekniskt, men artig, spørsmål. Ifølge denne rapporten ser det ut som at lagring av energi i batteri ger mindre tap enn lagring av energi som trykkluft: http://www.prod.sandia.gov/cgi-bin/techlib/access-control.pl/2001/010765.pdf

En stor del av energien vil gå tapt i varmeutviklingen som blir når gassen komprimeres. Et annet problem med trykkluft er at densiteten på luft er så lav at tanken må vare meget stor for at det skal gå an å lagre noen større mengder med energi. Jeg trur vanndamp er mer brukt for å lagre energi i stor skale.

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.04.2007)