Spør en energirådgiver!

Hei Mohammed, og takk for spørsmålene!

Energi fins over alt i verden, og vi er alle avhengige av energi. Energi er evnen til å arbeide, og må til for at noe skal skje.

Mennesker og dyr får energi ved å spise og drikke. Med andre ord er det energi i maten vår.
Biler, båter, fly og tog henter for det meste energien fra bensin, diesel, parafin og til dels elektrisitet.
Gass brukes mye til oppvarming.

De største energikildene som vi i dag henter energi fra er olje, gass og kull. I Norge og andre land med elever og fossefall brukes energien i vannfallene til å lage strøm. I andre land bruker de mye kull og olje til dette. Atomkraftanlegg fins også i flere land.

I de senere årene er vi også begynt å nyttiggjøre energien i sollys, vind, havstrømmer og bølger til å lage strøm av.

Elektrisk strøm bruker vi til svært mange ting både heime og ute i samfunnet. Bare tenk etter hva som stopper opp når strømmen blir borte, så har du svaret.

Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (21.11.2005)

Hei Marie!

Takk for spørsmålet du stiller. Dersom du ser litt på tidligere innsendte spørsmål, så finner du svar fra en kollega av meg.

Du kan også gå inn på ”Miljøstatus i Norge” http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2363.aspx, der du finner mer om emnet.

Hva kan vi så gjøre for å stoppe det?
- Først og fremst ved å bruke mindre fossile brennstoffer, særlig kull og olje. Overgang til fornybare energikilder i stor stil.
- Industrien må rense sine utslipp for miljøskadelige stoffer. Mange land i verden ligger langt tilbake her.
- Sure vann og vassdrag kan nøytraliseres ved å tilføre kalk i store mengder.

Dette kan du også finne mer om på http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2363.aspx .
Se også en artikkel om dette på http://www.sft.no/nyheter/artikler/dbafile7777.html .

Samarbeid over landegrensene er svært viktig. Et resultat av europeisk samarbeid har gjort at sur nedbør er redusert med gjennomsnittlig to tredjedeler i Europa.


Hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (18.11.2005)

Hei Magnus!

En gjennomsnittsfamilie i Norge (2 voksne og to barn) bruker noe over 20 000 kWh pr år. De som bor i nye boliger bruker mindre enn de som bor i eldre boliger, ettersom de nye er bedre isolert. Dette fordi vi i Norge mye mer strøm til oppvarming enn andre land.

Dessuten avhenger forbruket av størrelsen på boligen.

Hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (18.11.2005)

Hei igjen Eline:o)

Jeg har svart på dette spørsmålet tidligere, men her kommer det på nytt.

Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.

I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.

Effekten av sur nedbør:

Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:

1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.

Ha en strålende dag!

Mvh
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (17.11.2005)

Heisan.

Vannet i havet langs kysten vår stiger og synker to ganger i løpet av et døgn. Tidsrommet mellom hver gang det er flo eller fjære er ca 12 timer og 25 minutter, eller et halvt månedøgn. Når vannet er på det laveste, er det fjære og på det høyeste, er det flo. Vi kaller denne vekslingen mellom flo og fjære for tidevann. Vekslingen mellom flo og fjære skyldes at månen trekker til seg vannet i havet. Mange steder i landet vårt er det stor forskjell mellom flo og fjære. Den største forskjellen finner vi i Nord-Norge; der kan det være opptil 2,5 meter i forskjell. Flo og fjære handler om varierende vannstand.

Mvh Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (16.11.2005)

Hei Eline :o)

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Håper dette hjelper deg til å besvare prosjektoppgaven.

Mvh Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (15.11.2005)

Hei Ylva
Hvis noen mister mobilen sin i vannet, får vi håpe det ikke er saltvann. Saltvann leder nemlig strøm mye bedre enn ferskvann, og da kan noe i mobilen lettere kortslutte.

Hvis mobilen kommer i vannet, bør man ta den opp (!) , slå den av og legge den til tørk før man bruker den.
Det er lurt å ta av batteriet med en gang, og ellers plukke den mest mulig fra hverandre - slik at den får tørke best mulig.

Mister man den i saltvann, bør man skylle den godt i ferskvann før man tørker den. (den er jo allerede våt)

Da jeg mistet min egen mobil i vannet, gjorde jeg alt dette og la den noen timer over vedovnen slik at den tørket godt opp. Etterpå virket den helt supert, men kanskje jeg hadde flaks, og det var i ferskvann.

Hilsen Øistein
Enovas svartjeneste

Svartjenesten enova (14.11.2005)

Hei Ida Malin.
Ikke gjør det, Ida! :-)
Du vet sikkert at elektriske apparter og ledninger ikke skal være i vann, og det er sikkert derfor du lurer på hva som skjer hvis de likevel kommer i vann.

Vi kan se på et par eksempler:

Hvis den ene enden av ei skjøteledning står i stikkontakten i veggen og den andre enden slippes ned i vannet, vil det ganske sikkert gå strøm gjennom vannet.
Det er ikke lurt å være i vannet mens det skjer, selv om kortslutningen vi får vil nok gjøre at sikringen går med en gang.

Hvis man søler vann på kontakten til ei lampe når kontakten ikke står fast i veggen, så vil ingen ting hende. Lampa lager nemlig ikke noe strøm selv, og derfor kan ikke noe gå galt. Det samme gjelder hvis kontakten til brødristeren ramler nedi oppvaskvannet på kjøkkenet.

Men når noe elektrisk er blitt vått er det alltid lurt å tørke det godt før man kobler strøm på det igjen.


Hilsen Øistein
Enovas svartjeneste


Til de voksne:
Vann (H2O) leder ikke strøm i seg selv. Derimot vil "løse ioner" fritt kunne vandre i vannet hvis man setter spenning på, og dermed lage en elektrisk strøm.
Slike ioner får man f.eks. hvis man har salt i vannet (Eks: Natriumklorid i vann gir ionene Na+ og Cl- ).
Siden det alltid er et visst innslag av salter og mineraler i vanlig drikkevann, bør man alltid gå ut fra at vannet kan være lektrisk ledende.

Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjeneste

Svartjenesten enova (14.11.2005)

Med drifhuseffekten mener vi at atmosfæren ligner taket i et drivhus. Dette slipper igjennom solstrålingen og samtidig absorberer varmestrålingen fra jorda. Men vi er som du nevner også avhengig av den naturlige drivhuseffekten, uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18 grader.
Karbondioksid og metan er to viktige drivhusgasser som bidrar til å forsterke drivhuseffekten.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (14.11.2005)

Hei!

Å utnytte energien i tidevannsstrømmer og oppdemt tidevann i trange havbukter med stor tidevannsforskjell er en allerede i gang med. Det er bygd ganske store anlegg i Frankrike og England, for å nevne noen land. Allerede i 2003 hadde vi i Norge ferdig et anlegg i Kvalsundet på Finnmarkskysten.

Anlegg basert på tidevannsstrømmer er i motsetning til vindmøller ikke synlige, annet enn det landbaserte anlegget som håndterer den elektriske energien som kommer fra dypet.

I og med at tidevannsforskjellene er store mange steder på kloden er det grunnlag for å hente ut mye elektrisk energi på en miljøvennlig måte, selv om en møter mange utfordringer.

Tidevannsenergi har absolutt framtida for seg!

Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (10.11.2005)