Spør en energirådgiver

Alle brukere av energisidene får gratis tilgang til energirådgivere. Har du spørsmål angående energi og energibruk?

Her kan du stille spørsmål og det vil bli besvart av en energirådgiver fra Enova.

NB: Se først etter om du finner svar på det du spør om blant de spørsmålene som er stilt tidligere! Skriv inn et nøkkelord i søk-boksen!

Du kan også ringe gratis på 800 49 003 eller skrive en e-post.

Viser 1 til 9 av totalt 2359 spørsmål neste»

På kva måte er oljemolekyl likevel ulike?

Anonym (01.02.2012 18:37)

Hei!

Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Oljemolekyler er bygd opp av atomene hydrogen og karbon.

De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og utfyllende svar på dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012 12:53)

Bølgekraft

Hvilket tiltak kan gjøre bølgekraft lønnsom?

Ida Marie ved Bardufoss Ungdomsskole (02.02.2012 14:10)

Hei!
Dette er det ikke enkelt å svare kort på. Først og fremst handler det om lønnsomhet og teknologi/konstruksjoner som er rodbuste nok. Med dagens energipriser er det generelt en utfordring å få lønnsomhet i alternative energiløsninger.

På denne linken kan du laste ned en studie og havenergi og der bølgekraft er godt beskrevet:

http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012 12:34)

Francis turbin

Hei, vi har fått disse turbindata til et skoleprosjekt
F60-335
He=62m
n=1500min-1
Q=0.75m3/s
P=405kW
Hva betyr disse dataene.

Anonym ved Fagskolen (01.02.2012 14:23)

Hei!

Turbin type: F60-335
P: effekt
Q: volumstrøm, slukeevne
n: omdreininger pr min
He: fallhøyde (netto)

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (03.02.2012 08:33)

geotermisk energi

kan du fortelle om bruken og misbruken av geotermisk energi

melania ved haugeåsen ungdomsskole (01.02.2012 20:30)

Hei!

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa.

Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Med hilsen Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012 15:21)

hei

Korleis kan dei ulike komponentene i råolje skiljet frå kvarandre?

malene ved tresfjord skole (01.02.2012 19:18)

Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012 15:16)

fel

Anonym (01.02.2012 14:23)

?

Svartjenesten enova (01.02.2012 14:50)

kullkraft

hei, jeg lurer på om du kan svare på disse spørsmålene for meg.
1. Hva er fordelene og hva er ulempene med kullfraft? Fornybar, ikke fornybar, forurensing, økonomi.
2.hvordan fungerer energikilden?tekniske utfordringer, efekt, hvilken energiform blir utnyttet(energioverganger.
3. hvor utbredt er energikilden i dag,i norge, i verden. hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene?

Andreas ved Danielsen skoler (30.01.2012 10:18)

Hei!
Kull regnes ikke som en fornybar energikilde.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten.

I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.

Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av karbondioksid, svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Kull er mer karbonintensivt enn andre fossile brensler som olje og gass, og bruken av kull fører derfor til store utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til å øke den menneskeskapte drivhuseffekten som igjen fører til at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Her kan du lese mere fakta om kull:
http://energilink.tu.no/leksikon/kullkraft.aspx
http://no.wikipedia.org/wiki/Kullkraftverk
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kullkraft.htm
http://www.bellona.no/subjects/Kull

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012 15:42)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

Anonym (30.01.2012 10:40)

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012 12:01)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

Ingrid og Øyvor ved Danielsen Ungdomsskole (30.01.2012 10:41)

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012 11:53)

1-9 av 2359 neste» siste»»