Spør en energirådgiver

Alle brukere av energisidene får gratis tilgang til energirådgivere. Har du spørsmål angående energi og energibruk?

Her kan du stille spørsmål og det vil bli besvart av en energirådgiver fra Enova.

NB: Se først etter om du finner svar på det du spør om blant de spørsmålene som er stilt tidligere! Skriv inn et nøkkelord i søk-boksen!

Du kan også ringe gratis på 800 49 003 eller skrive en e-post.

Viser 1 til 10 av totalt 2028 spørsmål neste»

Saltkraft

Hei!

Her følger informasjon om saltkraft (verk)

Saltkraftverk
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy. Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden, kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Det teoretiske trykket er 27 bar, tilsvarende hele 270 meter vannsøyle.
Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et eksisterende vannkraftanlegg der vannet nedstrøms turbinene renner ut i fjorden. Ferskvann er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt.

Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype) er verdens første saltkraftverk, basert på energi fra osmose og drevet av Statkraft. Det er lokalisert til Tofte i Hurum, med lokaler på fabrikkområdet til Södra Cell Tofte cellulosefabrikk. Kraftverket utnytter osmosen som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran. Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft.
Anlegget er en prototyp utviklet sammen med Sintef, og startet prøveproduksjon av kraft 24. november 2009. Dette anlegget har vært planlagt siden sommeren 2008, med et vannforbruk på 10 liter ferskvann og 20 liter sjøvann per sekund. En forventer et effektuttak på 2-4 kW. Med bedre membraner antas at effekten for et slik anlegg kan økes til ca 10 kW. Det er beregnet at kommersiell drift kan skje fra en gang mellom 2012 og 2015.

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (11.03.2010 14:01) #

Hei

Hei!

Likestrøm er ideelt sett en elektrisk strøm som oppviser en konstant strømstyrke og har en uforanderlig strømretning. Betegnelsen brukes som motsetning til vekselstrøm.

I folkelig bruk betyr strøm elektrisitet generelt og inkluderer spenning. I faglig bruk er kun strøm i motsetning til spenning ment.

Mvh Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (11.03.2010 13:08) #

atomkraft

Hei!

Energi fra atomkraft vil vanligvis ikke føre til klimaendringer. Imidlertid er det andre utfordringer ift. risiko for uhell/ulykker (Tsjernobyl) og avfallshåndtering. Se artikkel på følgende adresse:
http://umeu.no/fakta/faktaark/atomkraft_eu/

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (11.03.2010 10:33) #

Hallo!

Hei!

Se på denne linken ift. din oppgave:

http://www.statkraft.no/Images/Marin%20energi%20NO%20v3_tcm3-9988_tcm10-1140.pdf

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (08.03.2010 15:47) #

solceller

Hei!

Det er og komplisert å lagre energi fra solceller.

Her følger noen fordeler og ulemper med solenergi.

Fordeler med solenergi
�� Solenergien i seg selv er gratis.
�� Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid
være til stede og fornybar.
�� Å bruke solenergi medfører ingen forurensning.
�� Solenergi er tilgjengelig over alt, selv på de mest
avsidesliggende sider.
�� Solfangere og solceller er enkle konstruksjoner som
er holdbare og lette å vedlikeholde.
Ulemper med solenergi
�� Solvarmen er ikke særlig konsentrert. Det er
vanskelig å samle nok solenergi til en hel by.
�� Solenergien er ikke stabil. Sola skinner og gir
mest energi om dagen, den gir mindre energi om
natten, vinteren eller i overskyet vær. Da må vi
enten lagre energien, noe som er dyrt og komplisert,
eller benytte andre energikilder.
�� Elektrisitet produsert av solceller er fortsatt dyrt.

Mer om solceller kan du lese her: http://www.fornybar.no

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (08.03.2010 15:22) #

evighetsmaskin

Hei!

Se på denne: http://www.hvafor.no/index.php?option=com_content&view=article&id=112:finnes-det-en-evighetsmaskin&catid=1:teknologi&Itemid=16

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (08.03.2010 15:00) #

Hei!

Dersom det er spørsmål om det er tillatt, så er svaret i utgangspunktet ja. Men her må det klareres med lokale myndigheter (kommune) ift. plassering. Med hensyn til strømleveranse/ledningsnett må lokalt e-verk kontaktes.

Vi snakker her om små vindmøller.

Mvh Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (08.03.2010 14:42) #

omdanning av kraft fra fornybare ressurser til elektrisk energi

Hei!

Se i: http://www.fornybar.no

Vannkraft side 99, bølgekraft fra side 120.

Mvh

Stein M. Kristoffersen
Svartjenesten enova (08.03.2010 14:15) #

energi

Hei !
Her var det mange spørsmål og jeg svarer på noe av dette. Legger også ved noen linker der du vil finne utfyllende info.

Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.

I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf


Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).

For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.

Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Solenergi:
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.

Linker:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1005
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1067
http://www.bellona.no/subjects/Energi

Bolgvarme har laget en kalkulator der en kan finne ca energipriser(veiledende).
http://www.boligvarme.no/component/option,com_kalksammenlign/Itemid,201/

Mvh Stig
Svartjenesten enova (04.03.2010 10:38) #

Hei Shara !


1)Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.

I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf


2) Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).

For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.

Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Solenergi:

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.


En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.

kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola

Her finner du også mye lesestoff rundt solenergi:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
http://www.solenergi.no/

Mvh Stig
Svartjenesten enova (03.03.2010 11:35) #

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 neste»