|
KULTURMINNEREGISTRERING I SKULEN
Eg har dei siste åra arbeidd ein del med å dokumentera faste og lause kulturminne og handverkstradisjonar i lag med nokre skular i Nordhordland.
Riksantikvaren har bede meg framstilla døme frå tre av desse dokumentasjonsprosjekta.
Dei tre prosjekta er :
- REGISTRERING AV GAMLE TRESKI - FRÅ TIDA FØR 1950.
Osterøy ungdomskule, Osterøy kommune,1997
Ostereidet barneskule, Lindås kommune, 1998
- REGISTRERING AV KIPER (FLETTA KORGER)
Eikanger barneskule, Lindås kommune, 1999
- REGISTRERING AV GRINDBYGDE HUS
Mjøsdalen og Tysse grendaskulenettverk. Osterøy kommune, 2000
Etter mitt syn er både grunnskule og vidaregåande skule svært laglege institusjonar til å arbeida med dokumentasjon av lokale kulturminne. Å kunna arbeida systematisk og vitskapleg med dokumentasjon av kulturelle trekk ved sitt eige miljø er ein god måte å utøva kulturminnevern og kulturformidling på. Når elevar og studentar går ut i felten og studerer og dokumenterer gamle ting, vert eigarane meir merksame på at deira ting har ein historisk formidlingsverdi. På den måten får kulturminneregistreringar i skulen den effekten at det styrkjer vernet av og kunnskapane om dei lokale kulturminna.
Dersom fleire skular går inn og registrerer same kulturelle fenomen og formidlar dette i eit felles nettverk, vert ein lettare merksam på den kulturgeografiske variasjonen. Samanhengen mellom det lokale kulturminnet og kvalitetane i landskapet kjem og tydelegare fram. Det er og slik at kunnskapane om gamle bygningar og ting som er samla på museum, kan vera mangelfulle.Ved å leggja vekt på å dokumentera kunnskap om namn, ord og uttrykk, bruken av kulturminna, materialkunnskap og liknande,vil skuleregistreringar kunna supplera dei lokale musea med viktig kunnskap. Samarbeid med lokale/regionale museum vil difor vera nyttig med tanke på både gjennomføring, formidling og arkivering av dokumentasjonen.
Når eg har redigert stoff til desse nettsidene, har eg gått gjennom data som registreringsskjema, foto, tekstar og teikningar som born og vaksne har samla inn og bearbeidd. I tillegg kjem eg med eigne kommentarar på ein del av sidene. Mi erfaring er den at born som er med å dokumentera lokale kulturminne, tilfører dokumentasjonen ein ekstra kvalitet. Dei forstår ting på sin måte og deira måte å poengtera og formulera seg i tekst og teikningar, vitaliserer framstillingane på ein spanande måte.
Arne Høyland
Prosjektleiar.
|
