Mærradalsbekken

Les om Mærradalsbekken på sidene til Oslo elveforum

Enten kommer navnet av at folk slapp hestene (mærrene) sine inn den trange dalen, eller det kommer av Mariadalen. Munkene i middelalderen gikk sikkert gjennom dalen til sine eiendommer rundt Bogstad.

Vann fra skråningene ovenfor Voksen blir først en bekk ved Bogstad camping. Herfra og ned til Røahagan, nedenfor Voksen kirke- og skole, renner flere bekker ut i Mærradalsbekken og den får større og større vannføring. I denne delen er det mye spennende å se både av planter og dyr.

Nedenfor Hovseterfeltet er det opparbeidet et parkmessig område, og dessverre er bekken lagt i rør helt til vi er på nedsiden av Sørkedalsveien.

Mærradalen er en trang og skyggefull bekkedal med store trær. Turstien i dalbunnen gir deg mulighet til spennende naturopplevelser. Kanskje kan du se spurvehauken på jakt etter duer og spurvefugl eller kattugla på jakt etter smågnagere om kvelden? Spurvehauken jakter i tett skog. Den er en mester til å manøvrere mellom høyvokste trær. Kattugla jakter i åpen skog og skogkanter. Smågnagere er hovedføden, men spurvefugl, frosk og til og med meitemark står på menyen. Det er funnet mer en 65 fuglearter i Mærradalen. I en av skråningene opp fra dalen har grevling et gammelt ynglehi med hele 25 åpninger!

Besøk
Ta T-bane til Hovseter stasjon ved Huseby skole. Fortsett veien videre langs banen til du kommer til en svak dalsenkning. Her er det en fin, velfrisert park, men hvor er bekken? Forestill deg (og spør barna) hvordan det hadde sett ut om bekken ikke var gravet ned. Med litt kratt langs en gjenåpnet, nesten ren bekk hadde kanskje småfuglene, endene og ørreten kommet tilbake.

Deretter dreier du til venstre og går gjennom undergangen under trikken og bilveien. Følg turveien ned i dalen (langs lysløypemaster og kraftlinje) og hold deg på venstre side til du kommer til den første trebrua. Kryss den og følg turveien helt ned til Radiumhospitalet med bussholdeplass på Store Ringvei (Ring 3). Bekken er åpen også i fortsettelsen, men den er ikke særlig tilgjengelig på grunn av villahager.

Fortell barna at her var det stinkende kloakk for bare ti­tyve år siden. Det nytter å få bekker og elver ganske rene igjen hvis man vil. Kanskje det er morsomt å telle hvor mange kumlokk de kan finne på veien ned ­ det er mange.

Floraen i dalen er svært rik. Derfor foreslo Natur-fredningsforeningen og Universitetet i Oslo allerede i 1938 at det burde komme en naturpark i Mærradalen. Her vokser sjeldne planter som blærestarr, falkebregne og grønneburke. Botanikere har viet området spesiell oppmerksomhet. Kanskje finnes det fortsatt noen hasselbusker igjen i Mærradalen slik det gjør i Ullernåsen? Et stykke ovenfor stedet hvor Kolsåsbanen ruller over, er det løvkratt og ikke den store tunge skogen. Vi er ved den stupbratte Mærradalskleiva, som ivrige alpinister satte i stand etter siste krig. Et minne om dette er Slalåmveien oppe i lia på Ullernsiden. Husmannsplassen Mærradalen lå der det i dag ligger en klynge høyhus, og bak dem rår granskogen, bortsett fra en stripe med løvtrær der hvor slalåmbakken ble anlagt.

Når dere kommer ned til den høye buebrua til Kolsåsbanen, er det morsomt å tenke på at her planla man å bygge en kjempefylling tvers over dalen slik man hadde gjort over Lysakerelva. En durabelig naturvernkamp stod på i 1937­38, og det sjeldne plantelivet gjorde utslaget. Kanskje barna vil gå inn for Mærradalen naturpark, hvis du spør dem?

Gå tilbake til sidene med Oslos elver