| ALBUM - Bilder av området | |
| BN2 - Når kommer våren? | Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse.
Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor. |
| VA11 - Bekkene og dammene | Få kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene. |
| VN12 - Fisk i ferskvatn | Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane. |
| VN14 - Smådyr i ferskvatn | Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden. |
| VN19 - Plankton i ferskvatn | Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet. |
| VN20 - Undersøkje utsjånad og lukt | Undersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar. |
| VN22 - Er det nok oksygen i vatnet? | Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn. |
| VN23 - Er vatnet vårt surt? | Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining.
I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år.
Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring. |
| VN28 - Temperatur og saltholdighet i vann | Denne aktiviteten søker å bringe klimaproblematikken nærmere elevene ved å ta utgangspunkt i vannobservasjoner. En skole eller en klasse kan her bygge opp sin egen klimastatistikk på vanntemperatur og -saltholdighet og få et virkelig og praktisk utgangspunkt for engasjement og læring om den globale klimautfordringen. |
| VN4 - Vér og vind | Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området. |
| VN5 - Variasjonar i temperatur og is | Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar. |
| VR1 - Bruk av vannmiljøet/tiltak | Kartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra. |
| VR15 - Drikkevann | Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype. |
| VR2 - Vannkvaliteten | Bestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset. Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten. Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling. Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten. |
| VR3 - Hvem forurenser vannet? | Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre.
Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene
Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak |
| VR4 - Forsøpling av vannmiljøet | Registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen. |
| VR7 - Hvordan kan avløpsvann renses? | Få kunnskaper om rensing av vann og forstå konsekvensene av egen atferd og miljøkostnadene ved rensing. |
