Forhandlinger

Klasserommet rigges til debatt med pulter i hestesko. Generalsekretæren (lærer) organiserer en kort runde der alle land og organisasjoner presenterer seg (land/organisasjon og navn på hver deltaker).

Forhandlingsregler: Det er ikke lov å ta ordet uten at generalsekretæren har gitt tillatelse.

På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over fire spørsmål. Generalsekretæren leser opp første spørsmål med svaralternativer, to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg. Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål.

Forhandlingsspørsmål

1) Industriland bør, i følge FN, kutte utslippene sine med 25-40 % innen 2020 for å begrense temperaturøkningen til maks 2°C. Hvor mye synes dere at industriland bør kutte innen 2020?

  • Mer enn 40 % av sine utslipp
  • Mellom 25-40 % av sine utslipp
  • Mindre enn 25 % av sine utslipp
  • Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

Oljeindustrien og Maldivene innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.

2) Overgangsland har langt lavere utslipp per innbygger enn i-landene. Det høye innbyggertallet gjør likevel utslippene vesentlige og står for mye av veksten i de globale utslippene. Hvilke krav bør gjelde for disse landene?

  • Bør kutte utslippene med samme prosentsats som i-land
  • Bør ha grenser for utslipp på samme måte som i-land, men ikke like strengt
  • Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

USA og Kina innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.

3) Utviklingsland har lave utslipp av klimagasser. De fleste utviklingsland ønsker økt økonomisk vekst. Dette medfører bruk av energi, noe som ofte medfører økte utslipp. Hvordan bør disse landene delta?

  • Bør ha grenser for utslipp, men ikke like strenge  som industri- og overgangsland
  • Bør ha grenser for utslipp, men bare hvis rike land bidrar med penger til å begrense utslipp
  • Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

Mosambik og Greenpeace innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.

4) Teknologioverføring for å produsere fornybar energi eller rense utslipp fra energiproduksjon, er viktig for å redusere klimagassutslipp. Slik teknologi kalles ofte "grønn" teknologi og utvikles først og fremst i industriland. Fattige land har ofte ikke råd til å utvikle eller kjøpe grønn teknologi. Hvordan kan vi sørge for at fattige land får tilgang til grønn teknolog?

  • Alle land må selv skaffe grønn teknologi - det er derfor ikke behov for å inkludere dette i en klimaavtale
  • Industriland bør dele og/eller finansiere grønn teknologi i overgangs- og utviklingsland
  • Industriland bør dele og/eller finansiere grønn teknologi i utviklingsland

Brasil og Norge innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.

Avstemning

Hvert land har én stemme på hvert av de fire delspørsmålene. Generalsekretæren leser opp alternativene. Det er åpen stemmegivning ved håndsopprekning. Greenpeace og Oljeindustrien har ikke stemmerett fordi disse ikke er medlemsland av FN. Flertallet bestemmer utfallet i hvert av delspørsmålene.

Registrering av resultater

Generalsekretæren registerer resultatene her.

Hvis det på ett eller flere av spørsmålene er slik at to eller flere alternativer har fått like mange stemmer (og et alternativ ikke ”vinner”), får elevene fem minutters forhandlingspause der land/ organisasjoner kan prøve å overtale andre til å stemme det de mener er riktig. Stem igjen. Hvis dette ikke resulterer i at et alternativ får flertall, gis organisasjonene og FNs generalsekretær stemmerett.