miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > Tverved skolemuseum

Tverved skolemuseum

Av Lisbeth Higley

Den 10. mai 1989 ble Tverved skolemuseum i Tønsberg kommune innviet. Åpningen inngikk som en del av markeringen av 250-års jubileet for norsk grunnskole.

Tverved skolemuseum i dag

Allerede i 1985 sendte Skoledirektøren i Vestfold en oppfordring til de kommunale skolemyndighetene i fylket om å ta initiativ til en markering av jubileet. Skoledirektøren påpekte blant annet at det ville være av den største kulturhistoriske interesse å få oppdatert kommunal skolehistorie, samle inn inventar, læremidler og lærebøker, ta vare på gamle skoleprotokoller og å gjøre om gamle skolehus til skolemuseer. Daværende skolesjef i Sem kommune, Terje Mortensen, reagerte positivt på denne oppfordringen.

Den første norske skoleloven som kom i 1739, innførte skoleplikt for alle barn fra 7-12 år. I de 120 årene som fulgte, gikk elevene i Sem kommune, i likhet med over 80 % av alle skolepliktige barn i Norge, i omgangsskole. Loven ga nemlig hvert prestegjeld anledning til å «ordne sitt skolehold på beste måte". Resultatet ble ofte at beste måte ble likestilt med «billigste» måte. Det varierte fra gård til gård hvor gode undervisningsforhold lærer og elever fikk. Mange steder måtte skolen holdes i det eneste oppholdsrommet på gården. Gårdens folk drev da med sine daglige gjøremål i dette rommet, samtidig med at undervisningen foregikk. Mange steder var rommene også både trange, røykfulle, mørke og usunne.

Etter 1850 vokste det derfor fram et ønske om at også barn på landsbygda skulle få tilbud om undervisning i fast skolehus. En ny skolelov som ble vedtatt av Stortinget i 1860, fastslo at dersom bostedene lå så nær hverandre at minst 30 barn kunne søke skole hver dag, måtte kommunen leie, bygge eller kjøpe egnede skolehus med lærerbolig.

I Sem la sogneprest Jacobsen, som var formann i skolekommisjonen, fram en plan for skoleutbyggingen. Det er en velskrevet betenkning som opptar hele 27 sider i skoleprotokollen. Sognepresten argumenterer overbevisende for hvorfor kommunen nå bør satse på å eie skoler, ikke på å leie rodestuer. De sentrale myndigheter tilbyr nemlig kommunene billige lån i Opplysningsvesenets Fond, og 2500 spd derfra kan forrentes og nedbetales for bare 15 spd mer i året enn eventuelle leiekostnader. Sognepresten foreslår at det bør bygges 7 skolestuer i Sem, og han avslutter slik: «Når prestegjeldet blir forsynt med de her påpekte bygninger, antages skolevesenet hersteds at ville hensigtsmessigen kunne oppfylde alle nutidens fordringer. Hermed anbefaler jeg da denne sak til skolekommisjonens og kommunebestyrelsens nærmere overveielse, ønskende at de mangler og ufullkommenheter, som visstnok finnes ved dette forslag, må finne billig bedømmelse, og at det gavnlige og hensiktsmessige, som deri antydes, måtte finne godt forsvar og kraftig medvirkning til den oppvoksende slekts nytte og derved også til kommunens framtidige gavn og beste, men allermest legger jeg naturligvis saken i Guds hånd, med bønn om hans nåde og velsignelse til denne, som til enhver bestrebelse, der hensikter til hans navns ære og de umyndiges fremvekst i en sand kristelig opplysning».

Sogneprestes plan ble fulgt, og i 1861 kjøpte kommunen et privathus på Råel som ble den første offentlig eide skole i Sem. Dessuten startet de raskt byggingen av fire nye skolehus på Jareteigen, Nauen, Manum og Tverved. Alle sto ferdige innen 1865.

Da Skoledirektørens rundskriv ble sendt ut i 1986, var bare én av disse fem første faste skolestuene i Sem fremdeles i kommunens eie, nemlig Tverved skole. Den ligger ved veien ned til Essoraffineriet på Slagentangen og hadde fungert som grunnskole fram til 1954 da kretsen fikk nytt skolehus på Volden. Fram til cirka 1960 var det framhaldsskole på Tverved, og deretter ble det brukt som lærerbolig og til slutt som sosialbolig. Alt i alt var skolestua i bruk i over 100 år. Vi kan vel regne med at de 500 speciedalerne som entreprenørene mottok for oppføringen, var en god investering.

Skolesjef Mortensen fikk i 1986 skole- og kommunestyret med på idéen om å restaurere bygningen og lage et skolemuseum der, og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av Svend Aage Petersen, Anne Ma Korsæth og Lisbeth Higley som skulle «utvikle Tverved skole til skolemuseum».

Det første besøket gruppa gjorde på Tverved var ikke særlig oppmuntrende. Vi så en nedslitt og dårlig vedlikeholdt bygning der diverse om- og påbygginger hadde forandret opprinnelig grunnplan og utseende. I startfasen ble den viktigste oppgaven derfor å finne ut hvordan huset hadde sett ut da det sto ferdig i 1864. Bygningens utvendige mål var 13,5 ganger 7,7 meter. Skoleværelset opptok omtrent halvparten (7,7 ganger 7 meter), og resten var gang og lærerleilighet. Med god hjelp av fylkeskonservator Erling Eriksen fant vi fram til lærerleilighetens opprinnelige planløsning; den besto av stue, kammers, kjøkken og en liten gang med trapp opp til løftet. Vi kom også fram til hvor inngangsdøra hadde vært og til dør- og vindustyper.

Etter som brikkene i puslespillet falt på plass, kunne vi legge fram forslag om hvordan restaureringen burde gjøres. Avdelingsingeniør Kjell Austad i Tønsberg kommune hadde hele tiden ansvar for utføringen av arbeidet. En arkitekt fikk i oppgave å tegne bygningen med det utseende vi mente den hadde hatt i 1864. Deler av den ene ytterveggen var råteskadet. Etter annonsering i lokalavisene fikk kommunen tømmer i riktig dimensjon, og det ble engasjert en byggmester som hadde spesialisert seg på lafting og restaurering av gamle hus. Malingsprøver som ble tatt, fortalte om opprinnelige farger. Det ble engasjert malere som behersket laseringsteknikk og kunne blande de gamle fargene. Restaureringen gikk langsomt framover, og vi arbeidet hele tiden etter det grunnsprinsippet at huset skulle bli så likt det opprinnelige som mulig; dog med visse modifikasjoner for oppvarming og lys for å tilfredsstille nåtidens brukerkrav. I de tilfellene vi ikke fant holdepunkter for hvordan «originalen» hadde sett ut, tok vi avgjørelser ut fra kunnskap om 1860-årene.

Mens handverkerne restaurerte, arbeidet prosjektgruppa med å oppspore og samle inn museumsgjenstander. Alle skolene i kommunen, som nå var blitt til Tønsberg, ble besøkt. I årene 1988-89 samlet vi til sammen over 1500 gjenstander på Tverved. Der ble tingene systematisert og registrert i en museumsprotokoll og på kartotekkort. Til slutt ble hver gjenstand merket. Den største gruppen består av skolebøker, bl.a. et godt utvalg av bibler, katekismer, salmebøker og regne- og skrivebøker fra 1860 og fram til våre dager. Det ble registrert 208 skoleprotokoller som dekker tidsrommet fra 1860 til våre dager. De eldste er én fra Vallø Saltverks skole fra 1816 og fire fra omgangsskolen i Sem. Gjenstandsmaterialet inneholder dessuten veggplansjer, tekniske hjelpemidler, anskuelsesmodeller, elevarbeider og pulter.

Da vi i gruppa hadde fått oversikt over gjenstandene som hadde kommet inn, begynte vi å planlegge åpningen av museet. Selve dagen hadde lenge vært bestemt, nå skulle den få et innhold. Lærerleiligheten skulle brukes til en utstilling, og vi søkte hjelp hos arkitekt Eva Torkildsen når det gjaldt presentasjonsformen. Sammen med henne bestemte vi at utstillingen burde vise utviklingen innenfor de viktigste skolefagene i 1860-årene, nemlig kristendomskunnskap, norsk med skrivning og regning. Dessuten ønsket vi å presentere de tre praktiske fagene tegning, sløyd og håndarbeid som ble innført som skolefag fra 1890. 1 det gamle kjøkkenet, med originalmaling fra 1864 i sterk-blå lasur, ønsket vi å gi et skolehistorisk tilbakeblikk over kretsene og skolene i kommunen og å vise gamle klassebilder fra Tverved.

Når det gjaldt istandsettelsen av skoleværelset, så eksisterte det en liste over inventaret som ble innkjøpt i 1864. Vi intensiverte arbeidet med å få tak i de tingene som manglet. Private reagerte positivt på avisoppslag og kom blant annet både med spyttebakk, vannbøtte og skjermbrett til rundbrenneren. Det eneste vi til slutt manglet, var en gammel pekestokk og den fikk vi låne av Vestfold Fylkesmuseum. Per Thoresen, Elin Graabræk og Håkon Østmoe stilte forøvrig velvillig opp hver gang vi ba om hjelp i de nesten tre årene arbeidet med Tverved pågikk.

Åpningen av Tverved skolemuseum 10. mai 1989 ble en flott markering av grunnskolens 250 årsjubileum. Alle lærere og elever på Volden skole deltok utkledd i tidstypiske klær, med flagg og gammeldags nistemat utenfor gamleskolen sin. Mange tidligere elever og foreldre fra kretsen var også der. De offisielle gjestene ble fraktet fram til skolestua i en hestekortesje. Alt dette skapte en levende og festlig ramme om arrangementet der inviterte også overvar et tablå inne i klasserommet. Stykket, som var skrevet av Erling Dittmann, viste en skoletime på Tverved i 1904, og det ble framført av seks elever fra Volden og en lærer fra Eik barneskole.

Tønsberg kommune satset sterkt for å bevare den eldste skolestua i kommunen for framtida. 1 1989 ble den tildelt Stiftelsen Gamle Tønsbergs bevaringspris for restaureringen. Nå er ønsket at skolemuseet på Tverved kan bidra med å gi dagens og framtidens elever både kunnskap om tidligere tider og forståelse for den historiske sammenheng mellom skolen på Tverved og deres egen skole.

Tverved skole etter 1906. Lærer Tank Frydenberg og frue steller i haven som hørte til lærerleiligheten. Han var lærer på Tverved i vel 40 år fram til 1921.