Vann for livet

Vann er grunnlag for liv. Et menneske kan gå i flere uker uten mat, men bare noen få dager uten drikke. Menneskene i U-land bruker gjennomsnittlig 10 liter vann pr dag, mens vi i Norge bruker 230 liter vann i snitt pr dag.

Ca ¼ av verdens befolkning har ikke tilgang til rent drikkevann. I Afrika har mindre enn 50 % av befolkningen tilgang til rent drikkevann. Dette er et stort problem og det skyldes skjev fordeling av ressursene siden det er nok vann til alle. Tilgang til rent vann er kilden til god helse, og god helse er grunnlaget for utvikling. Uten god helse er det vanskelig å gå på skole og jobb. Uten mennesker som utdanner seg blir det ikke noe fremgang og U-landene vil ikke komme seg ut av fattigdommen. Gode vannforhold og sanitære forhold er viktige for å få U-land ut av fattigdommen og inn i en god økonomisk utvikling.

Utviklingsland er land som har kommet kortere i utviklingen i forhold til industriland med hensyn til industrialisering, eller et land som er så fattig at de trenger bistandshjelp fra andre land. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes for U-land, men FN har en oversikt over de landene som er værst rammet. For å finne ut om et land er U-land eller ikke så regner man BNP per innbygger i hvert enkelt land. Forskjellen mellom I- og u-land blir også kalt nord og sør forholdet. Sør Amerika, store deler av Asia og Afrika består av u-land. I Afrika regnes alle land som u-land unntatt Sør Afrika.

Barn og kvinner over hele verden bruker ca 40 milliarder timer på å hente vann hvert år. Det kan ofte være flere kilometer til nærmeste vannpost. Til sammenlikning brukes det i snitt 10 liter vann ved hvert toalettbesøk i den vestlige verden.

På grunn av vannforholdene og vannmangelen fører dette til at nærmeste vannkilde ikke bare blir brukt til drikkevann, men også til personlig hygiene og vannkilde også for dyr og fugler. Dette forurenser drikkevannet og tilfører farlige bakterier som kan føre til alvorlige sykdommer og død.

Det er nok vann på jorda til alle. Hadde vannressursene vært riktig fordelt ville hele verdens befolkning hatt tilgang på rent vann. I den kjente elven Amazonas er det nok vann til å forsyne hele verden.

De som bruker mest vann er industrien og jordbruket. I U-land bruker industrien opp vannet og noen steder forurenser de vannkildene. Så befolkningen må da bruke forurenset vann, hvis de da er heldig å få noe i det hele tatt. Mindre enn 50 % har som sagt ikke tilgang til rent vann. Vi tar det som en selvfølge å ha rent vann i springen, men tenk 50 % har ikke rent vann.

De tørreste områdene på jorda er også de fattigste. Det som er viktig for å snu denne trenden er at befolkningen i de fattige områdene i verden får den kunnskapen som trenges for å forvalte og bevare de ressursene de besitter. De trenger opplæring i hva de skal gjøre med vann som kommer fra et forurenset miljø. De trenger kunnskap om forskjellige sykdommer som kommer av enten forurenset vann eller mangel på vann. De trenger også kunnskap om hvordan de skal unngå sykdommene. Videre trengs det kunnskap om hvorfor det er viktig med rent vann, hvorfor det er viktig og koke vannet og å holde vaskevann og drikkevann separat. De trenger også hjelp og kunnskap om hvordan de skal rense det og hvordan de skal kunne oppbevare det riktig etter at det har blitt renset. Måten vannet blir renset på kan ha stor betydning for hvor mange som kommer til å overleve. Det nytter ikke å ha samme mål med vannet når man ikke klarer å gjøre det på den riktige måten.

Sanitærforhold

Diaré, kolera, sneglefeber, parasittsykdommer og innvollsorm er sykdommer som man kan få direkte av urent vann.

Disse sykdommene kan man dø av hvis man ikke får riktig hjelp.

Definisjonen på sanitære forhold er hygieniske og renslige forhold. Etter den vestlige tankegang vil det si å ha et toalett som er brukbart og en dusj som det kommer rent vann ut av.

Det er viktig å ha gode sanitære forhold, men for å få det er man avhengig av rent vann. For å få vanne rent nok, må man rense det og det koster penger. Men det er ikke bare å gi u-land bistand når de ikke vet hvordan man skal bruke det på en fornuftig måte. Det er viktig å gi mennesker i u-land opplæring i hvordan man skal bruke vannet slik at man reduserer antall sykdomstilfeller. I Norge er det en selvfølge å vaske seg i rent vann. Nordmenn bruker 230 liter hver dag på deg vi regner som sanitære forhold, Afrikanere derimot bruker ca 10 liter per dag. Det er 2900 renseanlegg i Norge som tar seg av rensing av blant annet kloakk. Når vannet er blitt renset kan man trygt slippe vannet tilbake til innsjøer og saltvann uten større forurensing. Men i Afrika har man ikke renseanlegg og det gjør at kloakk og industriavfall ikke blir renset. Kloakken blir derfor sluppet tilbake til brukbare vannressurser. Noen Afrikanere bruker bøtter med urent vann til å skylle ned kloakken.

Når de vasker seg, kan de bli syke på grunn av det urene vannet. Sykdommene kommer fra forurenset vann som smitter direkte over fra menneske. Bare det å vaske seg med såpe og vann kan redusere diarèforekomsten med en tredjedel. Det er stor sannsynlighet for at man blir syk av urent vann, men man får ikke nødvendigvis sykdommer når man vasker seg. Innsjøer og sumper er farligere enn elver og bekker fordi bakterier liker seg best i stillestående vann.

På grunn av vannforholdene og vannmangel fører dette til at nærmeste vannkilde ikke bare blir brukt til drikkevann, men også personlig hygiene og vannkilde for dyr og fugler.

Dette forurenser drikkevannet og vannet får farlige bakterier som kan føre til sykdommer og død. Det er flere bistandsorganisasjoner som har som mål å få blant annet de sanitære forholdene bedre. Kirkens Nødhjelp, Norad, Unicef og Røde Kors er bistandsorganisasjoner som støtter vannforholdene i u-land. De sanitære forholdene i skolen betyr mye for barn og unge i et samfunn. Det å ha muligheten til å vaske seg på en skole er en start på å få redusert sykdommer. Befolkningen i Afrika er avhengig av å lære å få kunnskap. Kunnskapen som kan bygge opp samfunnet som fører til at u-landene blir selvstendige. For å få det trenger man bedre sanitære forhold. Sykdommer som sneglefeber, kolera og innvollsorm gjør at man ikke får konsentrert seg. Barna lider av underskudd og har dermed svekket muligheten til å tenke klart.

80 % av alle sykdomstilfeller i verden i dag kommer av lite tilgang på rent vann og gode sanitære forhold. Samtidig vet vi at de områdene uten nok rent drikkevann har stor mangel på helsepersonell og medisiner. En av konsekvensene av dette er at 18 millioner barn dør hvert år av de vanlige barnesykdommene som man har mulighet for å vaksinere seg mot.

De vanligste av de vannrelaterte sykdommene er Kolera, Difteri, Diaré og Tyfus. Kolera er en diaré sykdom som smitter via avføring i forurenset vann. Det tar vanligvis 2-5 dager fra du har fått bakterien til du får de første symptomene, men hvis du har mye av bakterien inni deg kan det bare ta noen få timer. Symptomene er vandig diaré og oppkast. Dette kan ta livet av deg i løpet av få timer hvis du ikke får den riktige behandlingen. Væske balansen i kroppen din blir så dårlig at kroppen slutter å fungere. Man kan tenke seg når en prosent mindre vann gir ti prosent mindre yteevne. Hvis man får riktig medisinsk behandling (tilførsel av veske) er det en prosents dødelighet. De som rammes av sykdommen er de landene som ikke har god tilgang til rent vann, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Også i Øst-Europa (Albania, Romania, Ukraina). Vi har hatt Kolera i Norge også, men bakterien ble bekjempet på attenhundretallet

Tyfus: tyfoidfeber er en akutt infeksjonsykdom som skyldes tyfoidebasillen. Den smitter særlig gjennom melk, vann som er blitt forurenset av friske smittebærere. Det vil si personer som har hatt sykdommen og som fortsatt bærer basillene med seg. Hovedsymptomet er høy feber, som kan vare i flere uker ledsaget av omtåket bevisthet, ofte magesyke og til dels større tarmblødninger.

Difteri var en relativt utbredt bakterie her til lands før andre verdenskrig. Nå har det kommet vaksineprogram som beskytter oss mot den. Men barn og voksne i U-land får ikke samme tilbud. Smitten er luftbåren og eneste kilden er andre smittede. Det er ikke selve bakterien som er skadelig, men et giftstoff som den slipper ut. Denne giften angriper nervesystemet og hjertet. I ytterste konsekvens kan man få lokale lammelser. De fleste som mister livet dør av infeksjon/betennelse på hjertemuskelen.

Diaré er en sykdom som kommer av at kroppen tar inn bakterier som den ikke tåler. Dette kan komme gjennom veske eller fast føde. Virkningene av denne sykdommen er veldig flytende diaré. Hvis man ikke får den riktige behandlingen (vann og næringsstoffer) kan denne sykdommen føre til tap av liv.

Bilharziose kommer av parasitter som tar seg inn gjennom kjønnsorganene og gjennom de små blodkarene rundt blæren eller tarmen. Sykdommen gjør at små ormer tar seg inn i kroppen og starter å spise seg vei opp mot hjertet og hjernen. han og hun ormen er under konstant parring og legger opptil 100 egg per døgn. Parasittene smitter gjennom urent vann, særlig vanlig i tropene. Bilharziose er regnet av WHO som den nest farligste sykdommen, bare slått av Malaria.

De siste 10 åra har det dødd flere barn av diaré enn de som har gått tapt i væpnede konflikter siden 2 verdenskrig

Mål:

Det er mange internasjonale mål for å bekjempe vann og fattigdomsproblemer.

I mars 2000 var det andre Word Water Forum arrangert i Haag. Her satte man opp mål for å bekjempe vann- tilfredsstillende sanitære forhold skal være halvert innen 2015. Innen 2025 skal alle verdensborgere ha tilgang til rent vann og leve under forsvarlige helse- og hygieneforhold.

Det blir også tatt i betraktning av at jordas befolkning vil øke med mer enn 1milliard mennesker i løpet av de 15 neste åra.

For å nå disse målene, må ytterligere 1.6 milliarder mennesker få tilgang til rent vann. Det betyr rent vann for 107 millioner mennesker hvert år eller 292 000 mennesker hver dag frem til 2015. Det er en veldig stor utfordring når vi ser at drøye 800 millioner mennesker fikk tilgang til rent vann i løpet av 1990-årene.

For sanitære fasiliteter er utfordringene enda større. Hvert år frem til 2015 må 147 millioner mennesker få tilfredsstillende sanitære forhold. Det utgjør 397 000 mennesker daglig.

Bare 5 millioner fikk tilfredsstilt disse behovene i 1990-årene

Disse planene må bearbeides skikkelig både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Det er viktig at alle tar en tørn.

Et annen viktig målsetting er Tusenårsmålene.

Disse målene har FN-landene forpliktet seg til å arbeide for å oppnå.

”Sikt etter månen. Treffer du ikke, er du i det minste blant stjernene!” Dette er bra ordtak å bruke i denne sammenhengen fordi disse tusenårsmålene virker ganske umulig å realisere. Men det er bare å prøve om du ikke når målet så har du i hvert fall reddet vannforhold og leveforhold

Tusenårsmålene:

1. Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult.

Før 2015 skal andelen av befolkningen som tjener mindre enn 1 USD per dag

Halveres. I samme periode halvere andelen av befolkningen som lider av sult.

2. Oppnå universell tilgang til grunnskoleutdanning.

Sikre at alle barn skal være i stand til å gjennomføre grunnskolen innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon.

Sikre likestilling, og økte muligheter for kvinner. Eliminere kjønnsforskjeller i grunn- og videregående utdanning, helst innen 2005 og ikke senere enn i 2015.

4. Redusere barnedødelighet.

Redusere dødeligheten for barn under 5 år med 2/3 fra 1990 til 2015.

5. Bedre mødrenes helse.

Redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsler med ¾ fra 1990 til 2015.

6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer.

Spredning av hiv/aids, malaria og andre sykdommer skal stanse innen 2015.

7. Sikre miljømessig bærekraft.

Andelen som ikke har tilgang til rent vann skal halveres innen 2015.

Situasjonen for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområdene

skal være radikalt forbedret innen 2015.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling.

Å utvikle et åpent, rettferdig og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem, som tar vare på behovene til de minst utviklede landene.

Mange av disse målsettingene har grunnlag i at vannforholdene må forbedres.

Konklusjon:

Konflikten om vann. Den siste uka har vi kunnet lese at det er slutt for de som jobber i Kirkens Nødhjelp å drikke Coca-Cola produkter.

Mandag 8. mars 2004 er det slutt for de som jobber i Kirkens Nødhjelp å drikke Coca-Cola, Bonaqua og Tab. Dette gjør de fordi Coca-Cola i landsbyen Placimada i Keral i India bruker grunnvannet til innbyggerne til produksjon. Dette førte til at de lokale brønnene var tomme. Dette førte igjen til at avlingene har sviktet, folk har mistet livsgrunnlaget sitt og naturen er forgiftet av tungmetaller. Kirkens Nødhjelp oppfordrer derfor alle til å droppe Coca-Colas produkter inntil lokalbefolkningens krav blir gjennomført: Fabrikken må legges ned og lokalbefolkningen må få kompensasjon for de skader de er påført.

Fratar du menneske tilgang til vann, fratar du menneske dets eksistens grunnlag. Vann er grunnleggende for liv.