Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 751 til 31 775 av totalt 47 864 spørsmål «forrige neste»
Falk/hauk
Jeg har hatt besøk av en liten rovfugl på foringsplassen. Den hadde lyst spettete bryst og mørkere på vinger rygg. Den hadde et lysere parti på issen/bakhodet. Kan det være en spurvehauk?
I.G. (26.01.2015)
Ja, det er nok den mest sannsynlige arten her.
Roar Solheim (26.01.2015)
Falk
Hei i dag så seg en fugl som var litt mindre en en skjære. Den hadde middels lang stjært ( men den var slank. altså stjærten var slank ) stjærten var også svart og flukten dens var litt klønete og god gli avbrutt men noen raske vingeslag ( kanskje litt lik sjæras . Jeg tror det er en tårnfak( etter stjærten og størrelsn. Er den vanlig i nord? (Bodø) er den vanlig å se om vinteren?
M. (26.01.2015)
Dette bildet er dessverre altfor dårlig til at fuglen kan artsbestemmes, men det kan være mer sannsynlig at du har sett en spurvehauk enn en tårnfalk på denne tiden av året.
Roar Solheim (26.01.2015)
Spørsmål:
Sommeren 2014 var det mye låvesvaler på Være i sør-trøndelag.Har dem tatt seg opp?
N.N (26.01.2015)
Det virker faktisk som at det har vært en oppgang på låvesvaler det siste året. I 2014 var det mye hekkende låvesvaler mange steder, selv om vi ikke har konkrete tall å underbygge denne oppfatningen med.
Roar Solheim (26.01.2015)
Kråke
Vi lurer på hvorfor kråkene samler seg til store flokker på høsten? Vi bor på Lørenskog, Østlandet.
N.N (26.01.2015)
Kråkefugler samler seg om kvelden for å fly ril en felles soveplass. Sammen er de mer trygge mot hønsehauk og hubro.
Roar Solheim (26.01.2015)
Fuglene er borte fra bretter?
Hei
Jeg har en foringsplass som det stort sett har vert mange fugler. Men nå de siste ukene er de borte, ikke en gugge å se. Jeg forer med solsikkefrø.
Sikkert vanskelig å finne årsak til at de er borte. Mener dere noen tips så tar jeg det imot.
Takker.
Hilsen
Torbjørn Knutsen
3830 Ulefoss i Telemark.
T.K. (26.01.2015)
Dessverre, her har vi ikke noen patentløsninger for om du kan gjøre noe for å få fuglene tilbake. Mange har rapportert om fugler som forsvinner fra forplasser, men det er ikke mulig å finne eller forstå årsaker til dette.
Roar Solheim (26.01.2015)
Nøtteskriker
På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.
A.M.K. (25.01.2015)
En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.
Morten Ree (25.01.2015)
kokt ris
vil fuglene ha kokt usaltet ris?
H. (25.01.2015)
Det skal kunne gå bra, jeg vet at enkelte bruker ris som fuglefor, men det er ikke den mest utbredte og populære fuglematen.
Morten Ree (25.01.2015)
Skjære.
Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?
A.N. (25.01.2015)
Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.
Morten Ree (25.01.2015)
Død fugl
Fann ein død grønnfink på fuglebrettet først i januar, blant solsikkefrø og villfuglfrø. Rart han skulle dø akkurat der.
I.S. (25.01.2015)
Grønnfinken har slitt med en halsbetennelsessykdom de siste årene kalt gul knop. Dette fører til kvelning og da kan fuglene dø midt i matfatet.
Les mer om dette her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=692Morten Ree (25.01.2015)
sisik
vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade
N.N (25.01.2015)
Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.
Morten Ree (25.01.2015)
Svartspett på foringsplass?
Er det mulig å få en svartspett på en foringsplass i skolen? Jeg har både hørt og sett fuglen i området mange ganger.
I så fall hva skal man fore med ? Har egenproduserte meisebolle og litt nyretalg hengende ute.
H. (25.01.2015)
Har faktisk ennå ikke hørt at noen har hatt svartspett på besøk på forplass. Flaggspett, dvergspett og gråspett er de vanligste spetteartene på forplass. Der det finnes hvitryggspett, kan denne også besøke forplass.
Roar Solheim (25.01.2015)
Er det vanlig at skjære og kråke får avkom sammen?
Jeg så en fugl som må være en blanding av skjære og kråke her på Fevik. Fuglen er nesten helt svart med noe hvitt på vingene. Den holdt seg sammen med noen skjærer. Er dette vanlig?
N.N (25.01.2015)
Nei, kråke og skjære4 krysser seg ALDRI!!! Men det er en del kråkeunger som vokser opp med mye hvitt i vingefjærene, og disse tror mange feilaktig er krysning mellom kråke og skjære.
Roar Solheim (25.01.2015)
ringmerket død fugl funnet med nr. J7626
Min nabo har funnet en død fugl med ring med nr J7626 i et strandområde nær sjøen på Edøya i Smøla kommune. Den var på størrelse med en småmåke og hadde lyst spisst litt langt nebb, mye hvite fjær rundt halsen og mørkere på vingene og hodet lysere i buken i buken. Det satt en mindre ring på den andre foten også, men vet ikke hva som står skrevet der. Ringene sitter fast rundt bena på fuglen som ligger i stranda. Flere ørner har vært sett i området rundt. Åse Tyrhaug.
N.N (25.01.2015)
Det høres ut som at du kan ha funnet kadaveret etter en måke, med en fargering på det ene beinet med koden du oppgir, samt en metallring med en adresse og et nummer på det andre beinet. Det er fint dersom dere kan kasppe av føttene på kadaveret og ivareta begge ringer, og sende dem til Stavanger Museum, ringmerkingssentralen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Stjertmeis
Da jeg var barn for 40 år siden hadde vi flokker av stjertmeis på fuglebrettet.Nå er det sjelden å se denne arten. For ikke å si aldri. Jeg vokste opp i Gauldalen.
N.N (25.01.2015)
Stjertmeisa er en relativt uvanlig fugl å få besøk av ved foringsplassen. Hvis de først dukker opp så er det i familiegrupper på 5-10 stk som regel. Hvis vi ser på resultatene fra Hagefugltellingen de siste årene så er det kun ca. 1 % av foringsplassene som registrerer stjertmeis hvert år. Antallet vil variere en del ettersom vi enkelte år opplever stor innvandring østfra. Stjertmeisa klarer ikke å få av skallene på solsikkefrøene, og det må fores med brødsmuler, meiseboller, spekk o.l. Den vil også ha mye løvskog i områdene hvor den ferdes.
Morten Ree (25.01.2015)
Hvilken fugel?
Hei! Vi har en fugel jeg ikke finner ut hva er den er liten på størrelse med løvmeis, men mer brun stripete. Klar hvit ring rundt halsen og svart under nebbet. Den kommer gjerne i små flokker
L.G. (25.01.2015)
Jeg mistenker at det kanskje kan være gråsisik du ser, selv om de vanligvis ikke har noen markant hvit ring rundt halsen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Fuglekvitter og alarmsignaler
Jeg har mye pilfink på foringsplassen (50-60 stk), og de skvatrer i ett kjør. Men iblant blir det plutselig dørgende stille, og jeg undres litt: Har denne skvatringen noen sosial funksjon? Er det kanskje del av en slags nabokrangling om de beste plassene? Og hvordan kan det ha seg at alle plutselig holder tett, som på kommando? Har de f.eks. alarmsignaler hvis en rovfugl sees?
N.N (24.01.2015)
Ofte er det slik at en av fuglene i flokken ser noe mistenkelig, og varsler, og da tier som regel alle fuglene stille inntil faren er over, eller de oppdager at det ikke er noe farlig i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
Tårnfalk
Her jeg bor på Tynset er det flere hekkende Tårnfalker. Har observer flere par og reirplasser over år. Men en spesialitet den bedriver er å sitte på taket etc på fuglekasser å ta fuglene som flyger ut av disse! Kan nevne at her har vi mange Spettmeiser. Og i flere år har jeg observert gulerle.
G. (25.01.2015)
Dine observasjoner er interessante. Det er verdt å tenke på dersom en setter opp kasser til småfugler, å ikke sette opp tårnfalkkasser også i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
foring
Er det greit å bruke "Fott matfett" til å lage meiseboller av?
T.H.V. (25.01.2015)
Ja, det går bra.
Roar Solheim (25.01.2015)
Gåsepar hekket i toppen av gammel furu
Hvor vanlig el. uvanlig er det at Grågåsa el. var det Canadagås som i våres intok et ferdig stort rede i toppen av ei furu? det ble klekket ut flere unger som deiset ned fra stor høyde. Etter noen dager på vår hagetomt i Idunsvei 2, 1412 Sofiemyr så vandret familien ned mot Kolbotnvannet. Min kone, naboer og barn fulgte og passet på trafikken den lange ferden mot vannet, ja også politiet ble tilkalt og hjalp til når siste barriere (privat hage) skulle forseres.
En riktig solskinnshistorie av mennesker og dyr som hjalp til.
T.B. (25.01.2015)
Det ER faktisk kjent at gjess kan hekke i kvistreir i trær. I Canada har fuglefolk sluttet å lage kunstige fiskeørnreir, fordi kanadagjessene okkuperer og hekker i alle! På Svalbard hekker hvitkinngjess i bratte bergvegger for å slippe unna fjellreven.
Roar Solheim (25.01.2015)
Hvor ble det av fuglene
Hei. I to uker har forplassen min vært svært populær. Vi foret med eple meisebolle og solsikkefrø. Men så kom kattene fram og siden i går forsvant både trostene og meisene. Hvor kan dem ha blitt av? Hva kan jeg gjøre for å få dem tilbake?
M.S. (25.01.2015)
Fuglene streifer mye omkring vinters tid, og det kan verre perioder hvor det er mye fugler og lite fugler på foringsplassen. Jevnlig besøk av katt, evt. spurvehauk, kan være en årsak til at de blir fraværende en tid, men disse farene lurer jo nærmest overalt, så fuglene vil nok dukke opp igjen om en tid.
Morten Ree (25.01.2015)
hekking i fuglekasse som henger i ei gran.. Kassen har camera.
Hengte ei kasse med camera opp i ei gran. Den har hengt der i 2 sesonger uten hekking. Men en trost hadde reir på taket til kassen i fjor. Nå har vi flyttet kassen til ei bjørk. Vi lurer på om det ble feil å ha kassen i ei gran? Liker ikke småfugler grantrær? Det må også sies at første året hadde en gråsisik reiret sitt på taket.HMMM Vi lurer på hva som er i veien med kassen med camera i. Har sett at de bruker kassen om vinteren.
K.S.J. (25.01.2015)
Hvis kassen har normalt stort hull, ca. 32mm i diameter så skulle det gå an å få hekking, men gran/granskog er ikke noe yndet sted for meiser og fluesnapper, bortsett fra svartmeisa, som trives i slik skog. Heng kassen i et annet treslag ca. 1,5-2m over bakken, så vi jeg tro du får tilslag av kjøtt-/blåmeis eller svarthvit fluesnapper.
Morten Ree (25.01.2015)
Toppmeis
For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?
I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.
K.S. (24.01.2015)
Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.Morten Ree (24.01.2015)
Alkekonge
Død fugl ,noe som registreres ? To døde alkekonger med 100 m avstand ved Nevlunghavn i vestfold
N.N (24.01.2015)
Det registreres også døde fugler i den store fugledatabasen under www.artsobservasjoner. Jeg kan sørge for at disse to døde alkekongene blir registrert i basen.
Morten Ree (24.01.2015)
tårnugle, glente og kirkeugle (og storjo)
hei lurer på hva sansynligheten er på at disse artene kan starte å hekke i Norge?
er det eventuelt andre arter som kan etablere seg som hekke fugl i norge
P.S hvor mange hekkenede par har vi av storjo i Norge og vokser bestanden?
N.N (24.01.2015)
Det er det ikke mulig å si noe sikkert om. Glente er nok den mest sannsynlige som kan komme til å hekke i Norge, siden denne arten er den som har størst utbredelse i Sverige nær norsk grense. Storjo hekker bl. a. på Runde, men jeg kjenner ikke bestandsanslag for hele landet.
Roar Solheim (24.01.2015)
dobbeltbekkasin
En venn av meg påstår at hun så to dobbelt-bekkasiner lette fra snøen i romjula.Jeg mener det ikke kan være riktig. Dessuten er det vanskelig å se forskjell på en enkel- og en dobbelt-bekkasin. Dette var i Oppland fylke.
G.H.M. (24.01.2015)
Dobbeltbekkasinen trekker ut av landet i august/september og overvintrer i Afrika. Hos enkeltbekkasin kan et fåtall individer overvintre i milde vintre, men dette skjer langs kysten av Sørvestlandet. Mulig at det kunne være arten rugde som ble observert. Disse kan trekke ut av landet veldig seint, men de få som overvintrer gjør dette langs kysten i samme område som enkeltbekkasin.
Personen har nok helst sett to rugder.Morten Ree og Roar Solheim (24.01.2015)