Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 3 947 til 3 956 av totalt 6 849 spørsmål


#Økologi og atferd

Rødstrupe

Er blitt fasinert av denne herlige "tassen"Nå er det 3 året at vi har 1 her.Er det mulig at det kan være den samme?Hvor formerer de seg,da de alltid er alene?Er alltid i nærheten når vi er ute.

P.E.N. (02.03.2015)

Rødstruper holder vinterterritorium, så da finner du dem bara som enslige fugler. Derfor er det gjerne bare en eller høyst to stykker i en hage. Det KAN være samme fugl som kommer tilbake til deg, men det kan like gjerne være forskjellige individer fra år til år. For å vite det sikkert, må en ringmerke og kontrollere fuglene.

Roar Solheim (02.03.2015)


#Økologi og atferd

Kattugle

Når starter eggleggingen og hvor lang tid tar det før ungene forlater reiret/fuglekassen ? Jeg er en interessert pensjonist og hobbyfotograf.

O.P. (01.03.2015)

Egglegging starter fra slutten av februar til begynnelsen av mai, alt etter hvor i landet du er, hvordan næringstilgangen er, og hvor tidlig eller sen våren er. Men grovt kan en regne siste halvdel av april som toppen av eggleggingstiden. Kattuglene ruger ca 1 måned, og har omtrent like lang tid før ungene forlater reiret.

Roar Solheim (02.03.2015)


#Økologi og atferd

Kjøttmeisen - spiser andre fugler?

Stemmer det at Kjøttmeisen spiser andre fugler? Leser ulike steder at den tar for seg av flaggermuser i dvale, og har hørt at den hakker andre fugler i hodet hvorpå den suger ut innholdet fra hjernen.

J.A. (21.02.2015)

Ja, i sjeldne tilfeller kan kjøttmeisa angripe og drepe andre fugler. Hjernemassen er næringsrik og fet, og sikkert et veldig godt måltid for en sulten meis. Se blant annet denne rå videoen: https://www.youtube.com/watch?v=sGpqOGWpK3E

Frode Falkenberg (25.02.2015)


#Økologi og atferd

havørn

Hei, bor på kysten på frøya! og lurer på om er det for tidlig for havørn og legge egg nå? eller kan det hende den har bynt?

H. (22.02.2015)

Havørna kan godt begynne egglegginga i februar om forholdene tillater det.

Frode Falkenberg (25.02.2015)


#Økologi og atferd

havørn, litteratur

hei igjenn, og takk fos alle tidligere svar.
lurer denne gangen på hvor lenge havørna tar vare på/ lærer opp ungene sine. her jeg bor er det en havørnfamilie som jeg har kunnet følge mer eller mindre på daglig basis siden sent i høst, da de har hatt relativt fast tilholdsted på en holme rett uten for havna her. det som har overrasket meg er at ungfuglen som foreldrene våker så ivrig over, ser for meg ut som om den er tre år (basert på tegningene i fugleguiden). jeg har alltid trodd at når det var dags for neste hekkeperiode, så var det kroken på døra og lykke til til fjordårsungen(e)?

lurer også på om du har noen fuglebøker å anbefale. gjerne en der det står skrevet litt mer om den enkelte art en det det gjør i gyldendals store fugleguide.

har til slutt en liten kommentar til noe Frode Falkenberg skrev på et tidligere innlegg, om at gulspurv er en sjelden art her i Finnmark. jeg vil på ingen måte bestride dette ved å si det er feil, men jeg tror det er i ferd med å bli feil. bor selv på Sørøya i vestfinnmark, og hver vinter har vi de siste tre årene (som veg vet med sikkerhet) hatt små "invasjoner" med gulspurv her oppe. riktig nok ikke i tusentals, men et sted på 100 tallet er det i hvertfall, og de øker for hvert år. de kommer gjerne nogenlunde samtidig som snespurven, holder seg her gjerne til mai/juni, før de drar videre. har også sett de på fastlandet når jeg har vært der, men kun på vinterstid. hvor de så gjør av seg på sommer og høst, har jeg ingen formening om. kan de ha begynt å følge snespurven på sine trekk?

A.L. (19.02.2015)

Ungfugler av kongeørn og havørn forlater vanligvis sine foreldre/blir uavhengige av foring sent på høsten, men vi kjenner tilfeller der kongeørn ungfugler har landet på reiret til sine rugende foreldre og tigget om mat våren etter at de ble klekket selv. Det betyr at kanskje noen ørneunger kan holde seg sammen med foreldrene og bli matet nå og da gjennom vinteren, men de får neppe være i foreldrenes territorium når de får nye unger. Men siden havørn hekker veldig tett noen steder langs kysten, så kan den fuglen du ser være en ungfugl (ikke nødvendigvis de voksnes egen unge) som holder seg nært dette paret. Vanskelig å avgjøre dette forholdet sikkert uten at fuglene er individmerket med fargeringer.

Roar Solheim (20.02.2015)


#Økologi og atferd

Sidensvans

Vi har i mange år hatt besøk av Sidensvansen på trekk sydover senhøstes. Her har den forsynt seg av bær fra Amerikahagtorn. Senest høsten 2013 kom den innom , bare for å konstantere at grå-og svarttrost hadde overtatt matfatet . Siste høst , 2014, så vi ikke Sidensvansen i det hele tatt. Så titusenkroner -spørsmålet : Kan den ha " notert seg bak øret" at nettopp hos oss er det ikke noe å hente, for her har det vært noen før ?

Per Beverfjord.

N.N (16.02.2015)

Nei, men sidensvansene merker fort om det er tomt for bær i en region, og passerer da kjapt forbi, kanskje uten at du oppdager dem.

Roar Solheim (16.02.2015)


#Økologi og atferd

Gråspurv uten halefjær.

Hei, jeg har hatt besøk av en gråspurv uten halefjær i ca. 14 dager og mitt spørsmål er; vil disse fjærene kunne vokse ut igjen? Om de ikke vokser ut er vel ikke fuglens overlevelsesevne stor.

N.N (13.02.2015)

Fugler klarer seg faktisk bra uten stjert, så om de mister alle stjertfjærene, vil de klare seg inntil de nye vokser ut igjen. Spurvefugler skifter alle vinge- og stjertfjær en gang i året!

Roar Solheim (13.02.2015)


#Økologi og atferd

Skjærereir

Hvordan ser egentlig skjærereir ut? Har hørt at det er to innganger fra siden og et tak over reirskåla. Har også hørt at det ikke er noe tak og at det er et helt flatt reir. Hva er det som er riktig? Er det også slik at skjærene bygger mere og mere på reiret hvert år og at det går fra generasjon til generasjon? Har sett enorme skjærereir Prøv å beskriv hvordan skjærereir ser ut.

K. (08.02.2015)

Skjærene bygger alltid et kvistreir med tak over, slik at skjærene må komme inn gjennom en åpning. Men jeg har aldri selv lett oppe i skjærereir, så jeg vet ikke om det er vanlig med mer enn en inngang. "Taket" er nok mest for å beskytte eggene mot andre eggspisere som f. eks. kråker.

Roar Solheim (10.02.2015)


#Økologi og atferd

Hvor er det blitt av spurvene?

Jeg har foret små fugler i mange år, og har i de siste år registrert færre og færre spurver. I år kan jeg nesten ikke huske at jeg har sett noen i det hele tatt. Kan dette være tilfeldig eller er noe skjedd med arten? Jeg bor sentralt på østlandet.

I.L.O. (01.02.2015)

Gråspurven er på tilbakegang mange steder i landet. Der gråspurven forsvinner, ser det ut til at pilfinken tar over. Men vi vet ikke om pilfinken overtar fordi gråspurven har forsvunnet, eller om pilfinken fortrenger gråspurven.

Roar Solheim (10.02.2015)


#Økologi og atferd

Kråkebråk

Jeg går gjennom parken tidlig om morgenen nå om vinteren ( ved 7- tiden) og da sitter kråkene i store flokker i trærne og skriker voldsomt. Hører dem aldri ellers på døgnet. Hva skyldes denne skrikingen?

L. (10.02.2015)

Dette er lyder forbundet med at de samler seg i flokk før og under overnattingen - da sitter kråkefuglene gjerne samlet i en tregruppe/et skogholt. Hvis de skriker ekstra kraftig, kan det være fordi de har oppdaget et rovdyr (katt, rødrev, hønsehauk mm), som de varsler mot.

Roar Solheim (10.02.2015)

««første 3 947 - 3 956 av 6 849 siste»»