Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 2 599 til 2 608 av totalt 2 647 spørsmål


#Fugleforing

Syk sisik

For et par dager siden fant jeg en død brunsisik i hagen. Den hadde ingen synlige skader så jeg går ut fra at den har dødd en naturlig død. Men jeg har lagt merke til at det er spesielt en gråsisik i flokken som gjester området som virker litt forkommen. Den holder vingene litt slapt og virker litt tiltaksløs. Det ser av og til ut som den hoster også, og når den forflytter seg må den av og til støtte seg på vingen. Den har forøvrig ingen problemer med å fly. Er dette tegn på at fuglen er syk?

Ellers så har jeg lagt merke til at det blir mye mer rot under fôrautomatene (bruker rør) nå i vinter, spesielt etter at det kom mye sisik. Hva kan være grunnen til dette? Det brukes solsikkefrø som fôr i automatene.

Og hva er den beste måten å rengjøre en fôringsplass på? Det er enten mur eller jord under automatene, avhengig av plassering.

M. (09.02.2007)

Sisiken er åpenbart ikke frisk. Den kan ha flydd mot et vindu og være fortumlet, og den kan også være syk av salmonella. Da vil den trolig dø til slutt. Sisikene foretrekker å plukke frø og matsmuler på bakken under forautomatene, så det blir alltid masse spor etter dem når de har besøkt forplassen. Det er fuglebrett og frørør som bør rengjøres - selve underlaget på bakken er det gjerne vanskeligere å gjøre noe med. Fei eller rak unna mat- og frøskallrester på barmark.

Roar Solheim (09.02.2007)


#Fugleforing

Foring.

Hei.Dere skriver at vi ikke skal fore slik at fuglene kan skite i maten.Er da vanlige fuglehus og brett egnet til foring ?

Hilsen Sunniva

N.N (07.02.2007)

Hei!
Det er åpenbart at åpne fuglebrett vil føre til at det vil samle seg en del ekskrementer på brettet. Hvis man har slike brett bør brettet med jevnlige mellomrom rengjøres. Det vil også være fordelaktig å bore noen dreneringshull i det slik at ikke vann blander ut ekskrementene ytterligere med maten. På nettstedet under vil du finne tips om bygging av fuglebrett. Bruker du foringsautomat vil problemer med fugleekskrementer være adkillig mindre. Det kan imidlertid samles en del fuglekskrementer under slike, og det kan anbefales å rengjøre bakken under disse også med jevne mellomrom.

http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/fuglebrett.php

Tore Reinsborg (07.02.2007)


#Fugleforing

Gråspurver og andre småfugler.

Hei, vi driver et ganske stort forretningsbygg med populær utekafe, i gågater og på torget i Skien. Vi er veldig glade i fuglene rundt oss i hager og i naturen, men vi skulle gjerne ha et godt råd for å "skremme" dem litt bort fra bysentrum. duene er en ting, der har vi gjort tiltak som monner ganske bra. men de mange småfuglene hopper rundt på bordene og setter seg oppunder lave markiser, i store gruper. Dette fordi det blir litt mat å finne, men det er ikke ok, p.g.a. avføring og smitte m.m. Har noen et godt råd som skremmer fuglene bort uten å skade dem. Tenker at det er aktuelt for flere enn oss. På forhånd tusen takk.
vennlig hilsen Hilde E.

H.E. (29.01.2007)

Hei!
En del fuglearter har funnet seg vel tilrette i byene, og arter som byduer og gråspurv vil finne mye matavfall som er spredt rundt omkring overalt. Mange finner fuglene underholdende selv om de en del steder kan være til sjenanse pga bl.a. avføring. Vi tror vi på generelt grunnlag heller må glede oss over deres tilstedeværelse i stedet for kun å fokusere på noen baksider ved deres nærvær. En måte å få fuglene vekk fra bordene kan kanskje være å gi de gammelt brød etc på et lurt sted noe vekk fra bordene (f.eks i en bakgate). Mange fugler kan da bli ledet vekk fra bordene. Å skremme fuglene nytter lite, da lite sky fugler som duer og gråspurv snart vil være tilbake igjen.

Tore Reinsborg (29.01.2007)


#Fugleforing

Invasjon.

Har i vinter invasjon av fugler i hagen, har foret fugler i over 20år,men har aldri sett maken. Bjørkefinken, grå og rød sisik(ann mass) +våre vanlige vinterfugler.Men di siste dager er noen blit svært oppblåst, nesten som en liten ball, hva kan det være? det er også noen som har dødd.Dette gjelder grønn og gråsisik. Er det noe jeg kan gjøre?

R.E.B.T. (28.01.2007)

Bjørkfink har det vært store flokker av flere steder i vinter. Det samme gjelder gråsisik. Når fuglene sitter slik du beskriver og dør, så er det store muligheter for at det er salmonella-smitte blant dem. Pass på ikke å bruke forbrett hvor fuglene kan skite ned i matfatet. Hvis fuglene dør, er det lite du kan gjøre ut over det å fore på en mest mulig renslig måte (altså unngå at fuglene skiter i maten).

Roar Solheim (28.01.2007)


#Fugleforing

Dompapp syk/skadet

Vi har funnet en syk el skadet dompapphunn. Tok den inn i entreen først og ga den frø og vann for å se om den kviknet til. Den er fin i drakten, men sitter og sturer og gjør ikke noe forsøk på å fly. Det ser ikke ut til at vingene er brukket, men mulig den ene er litt skadet for den "sitter" litt høyere når hun holder dem inntil kroppen. En bekjent sa at vi ikke måtte ha den inne da den kan ha salmonella, så nå sitter den i en eske på verandaen. Sitter helt i ro, men spiser litt solsikkefrø og drikker litt vann. Ute er det -5 grader og snø. Hva bør vi gjøre med den?

I. (22.01.2007)

Hei!
Det virker som dere har gjort mye riktig i forhold til å holde liv i dompapen, og det kan godt hende den kvikner til etterhvert. Hvis fuglen bruser mye med fjæra og ser ut som en stor fjærball, kan dette være et tegn på at den er smittet av salmonella. Det er da stor sannsynlighet for at den vil dø om relativt kort tid. Hvis vingen skulle være brukket, er det nok det beste å avlive fuglen.

Tore Reinsborg (23.01.2007)


#Fugleforing

ny fugl på fuglebrettet

Vi har en brun-grå spraglete, nesten helt trillrund liten ball på fuglebrettet. Gult nebb, mest lysgrå på undersiden. brun-spraglete på ryggen. Små vinger og en tydelig rød flekk på hodet. Den spiser solsikkefrø for harde livet, og er en hyppig gjest. Hva kan dette være.

J. (22.01.2007)

Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54

Tore Reinsborg (22.01.2007)


#Fugleforing

Vanligste småfugler i Nord-Norge

Heisann!

Lurte på hva som er de vanligste småfuglene i Nord-Norge? Da tenker jeg aller mest på de som er på brett og spiser fuglemat. Bor i Vesterålen, og ser ofte flere ulike småfugler jeg ikke aner hva heter. Her er mye kjøttmeis, granmeis og løvsanger, og av og til også dompapp.

N.N (21.01.2007)

Hei!
Det er et litt mer begrenset utvalg av arter man kan forvente å finne på fôringsplasser så langt nord som Vesterålen enn i Sør-Norge. Du har allerede nevnt tre arter som skulle kunne opptre regelmessig. Du nevner også løvsanger, men denne arten vil du nok bare kunne se om våren/sommeren i Vesterålen. Dette er en ekte trekkfugl som drar helt ned til Afrika om høsten. Av noen andre arter du kan være heldig å få på fôringsplassen nevnes: Svarttrost, gråtrost, blåmeis, gråspurv, grønnfink, gråsisik og gulspurv.

Tore Reinsborg (22.01.2007)


#Fugleforing

foring

Hei. eg er medlem av fuglevennen. foringsplassen min ligger under takket på huset mitt. Kan eg da fore fuglene i regn og mildvær?. Foret blir ikkje våt.

Eg håpat på svar.
takk

Ø.R. (14.01.2007)

Hei!
Det virker som du har plassert fôringsplassen din på et lurt sted, da det er bra å holde fôret så tørt som mulig. Du vil da også kunne unngå at fôret snør ned. Fordelen med å holde fôret tørt, er at faren for spredning av fuglesykdommer (f.eks) salmonella reduseres. Har du først startet å vinterfôre fuglene, vil vi anbefale deg å fôre også i mildværsperioder.

Tore Reinsborg (15.01.2007)


#Fugleforing

kjøttmeis

Bor i nordnorgehver kveld kommer det en kjøttmeis seint om kvelden og mange ganger om natta, ved et tiden å spiser hvorfor? Er den døgnvill eller er den utstøtt av de andre, slik at det er eneste tidspunkteti døgnet den kan få seg mat.

A.L.G. (13.01.2007)

Hei,
Det finnes ikke et enkelt svar på ditt spørsmål. Det kan tenkes at fuglen får for lite næring i løpet av dagen, og går tom for "brennstoff" om natta slik at den må fly til forplassen. Men det kan også hende at det er en enkelt fugl som har oppdaget at det er mindre risikofyllt å spise nær huset ditt når det er mørkt (ingen konkurrenter, ingen jaktende spurvehauk osv.). Det hadde vært nyttig å vite hva du forer med, og hvilke arter og hvor mange individer som besøker forplassen om dagen.

Roar Solheim (14.01.2007)


#Fugleforing

Kor er alle fuglane vorte av?

Vi har i fleire år hatt stor glede av å fore både fuglar og ekorn heile året. Gjennom året har vi artsbestemt 29 ulike fuglar. Utover hausten har det imdlertid skjedd noko rart og dramatisk. Frå å vera eit yrande liv ved foringsplassen, har det stadig vorte tynnare i rekkene. Først vart alle ekorna borte - var 9 i alt - så vart det stadig færre fuglar - no er det heilt daudt. Ikkje eingong ei skjære kjem på vitjing! Kva kan ha skjedd? Vi bur Hallingdal, i utkanten av eit skogsområde med mest gran, men også bjørk, osp o.l. Vi har fora med solsikkefrø, meisebollar o.l.

A.K.V. (30.12.2006)

Hei!
Noe av forklaringen på at fuglene og ekorna er borte fra fôringsplassen for tida, er trolig den ekstremt milde desember-måned vi har opplevd i år. Videre har det mange steder vært mye naturlig føde i form av konglefrø og rognebær som fuglene og ekornene har kunnet fø seg på. Det kan også være at det i forbindelse med jula har vært mange i ditt naboområde som har lagt ut fôr. Når det kommer snø, kanskje også før, kan situasjonen forandre seg.

Tore Reinsborg (04.01.2007)

««første 2 599 - 2 608 av 2 647 siste»»