
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Vassdragsplanlegging

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Vassdragsplanlegging

Det knytter seg mange og ulike brukerintereser til vassdragene våre, og i mange tilfeller er interessene uforenlige. Vern av flommarkskog kan ikke forenes med hogst og vegbygging i strandsonen, like lite som uttak av elvegrus kan forenes med gode gyteforhold for fisk. Den mangfoldige bruken gir opphav til en rekke fysiske inngrep som påvirker og endrer tilstanden i vassdragene. Ved å utarbeide vassdragsplaner etter plan- og bygningsloven kan kommunene legge rammer for bruken av vassdragene. Dette gir bedre kontroll med inngrep i vassdragene og samordner hensynet til ulike brukerinteresser.

Kommunene bestemmer arealbruken

Arealbruken langs vassdragene bestemmes først og fremst gjennom den kommunale planleggingen. Alle kommuner har plikt til å utarbeide kommuneplaner med en arealdel der det planlegges hvordan kommunens arealer skal brukes eller bevares. Gjennom kommuneplanens arealdel kan kommunen avklare bruken av vassdraget til kraftutbygging, vannforsyning, avløp, friluftsliv m.m. og markere hvilke områder i vassdraget som skal avsettes for bading, fritidsfiske, vernetiltak m.m.

Dersom kommunen ønsker at deler av et vassdrag skal legges til rette for fiske og friluftsliv, kan området avmerkes til dette formålet på kommuneplanens arealdel. Dersom det i en strekning av vassdraget lever arter som man ønsker å skjerme, f.eks. bever, kan det innføres forbud mot bygge- og anleggstiltak i området. På denne måten har kommunen mulighet til å regulere arealbruken og samordne ulike former for inngrep gjennom plan- og bygningsloven.

men må ta hensyn til lover og retningslinjer

Statlige etater og fylkeskommunen tar også beslutninger som påvirker utviklingen av vassdragene og landskapet omkring, blant annet gjelder det vedtak om kraftutbygging og veibygging. De mange og ulike interessene knyttet til vassdrag gjør at det er behov for regler som kan styre tiltak som kan skade vassdraget. Kommunen må ta hensyn til flere lover og statlige retningslinjer når de skal legge sine egne planer. Vassdragsloven og lakse- og innlandsfiskeloven er blant de viktigste lovene for å regulere inngrep i vassdrag, men også forurensningsloven, kulturminneloven, friluftsloven og naturvernloven har betydning. For vernede vassdrag gjelder det egne rikspolitiske retningslinjer.

Vassdragsloven

Vassdragsloven gjelder generelt for vassdrag og omfatter forskjellige former for tekniske inngrep i vassdrag. Loven tar utgangspunkt i at tillatelse til inngrep i vassdrag bare skal gis dersom inngrepet ikke medfører vesentlig skade eller ulempe for allmenne interesser. Som allmenne interesser regnes bl.a. naturvern, friluftsliv, kulturminne- og landskapsvern. Det er Norges vassdrags- og energiverk som administrerer vassdragsloven og gir tillatelse til inngrep som kommer inn under vassdragsloven.

Lakse- og innlandsfiskeloven

Lakse- og innlandsfiskeloven slår fast at hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i kommunens planer. En av forskriftene gir et generelt forbud mot å sette i verk fysiske tiltak som i påviselig grad forringer produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Forbudet gjelder ikke dersom saken blir behandlet etter vassdragsloven. Fylkesmannen er avgjørende myndighet i slike saker.

Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag

Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, som ble vedtatt i 1994, slår fast at det er et nasjonalt ansvar å ta vare på verneverdiene i de vernede vassdragene. Retningslinjene forplikter myndigheter i alle sektorer til å ta hensyn til verneverdiene i vassdraget. Retningslinjene påpeker at det blant annet skal legges vekt på å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø og sikre friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsetrasjoner.

Vassdragsplaner er planer for bruk og vern av vassdrag

I mange kommuner er det laget såkalte vassdragsplaner. Dette gjøres som oftest som en del av kommuneplanarbeidet. Med vassdragsplanlegging menes det å legge en helhetlig plan for bruken i og langs vassdraget. Planleggingen omfatter oftest både ressursene i vassdraget og naturen som omkranser vassdraget, og tar opp hensynet til interesser og aktiviteter som er i tilknytning til vassdraget. Vassdragsplanlegging skal være et virkemiddel for å oppnå bedre forvaltning av ressursene i og langs vassdragene.

De fleste kommuner som har laget vassdragsplaner, velger ut vassdrag hvor det er spesielle verdier som skal ivaretas, og hvor det er konflikter mellom flere brukerinteresser. Her planlegger kommunen for bruk og vern av vassdraget, setter mål for hvilken miljøkvalitet som ønskes i vassdraget, og samordner kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. En vassdragsplan har som regel en tredelt oppbygging.

Status:
Vassdragsplanen inneholder en beskrivelse av hvilken status vassdraget har i dag, blant annet hvilke brukergrupper som finnes, og hvordan vannkvalitet og fysisk tilstand er. Statusdelen inneholder ofte en gjennomgang av historisk bruk og utvikling av vassdraget og dokumenterer verneverdier knyttet til kulturminner langs vassdraget og naturgrunnlaget i nedbørfeltet. Planen omtaler vanligvis også bruken av vassdraget til friluftliv og hvilke næringsinteresser som finnes, f.eks. kraftforsyning, reiseliv og landbruk.
Mål:
I vassdragsplanen settes det mål for bruk og vern av vassdraget. Målene skal si noe om hvordan man ønsker at vassdraget skal utvikles med hensyn til vannkvalitet, økologiske forhold i vassdraget, tilgjengelighet til vassdraget, fiske, næringsutnytting, kulturminner, vassdraget som landskapselement m.m.
Handlingsprogram:
En vassdragsplan ender opp i et handlingsprogram for hvordan målene skal nås. Tiltakene i handlingsprogrammet kan være mange og forskjellige, alt etter hvilke mål man har satt seg. Det kan for eksempel være fysiske tiltak som rydding av stier og fiskeplasser, rensing av avløpsvann, restaurering av kulturminner og planting av kantvegetasjon eller informasjonstiltak som brosjyrer, kart og informasjonstavler. Handlingsprogrammet kan også inneholde forslag om vern av områder og kulturminner, eller forslag om at det utarbeides nye planer, f.eks. fiskestellplaner, vann- og avløpsplaner eller detaljerte reguleringsplaner for enkelte deler avvassdraget.

Kommunestyret bestemmer om vassdragsplanen skal bli en del av kommuneplanen eller et frittstående dokument. Dersom den blir vedtatt som en del av kommuneplanen, vil arealdelen være rettslig bindende og legge klare rammer for utnyttelsen av vassdraget. Samtidig vil en slik status gjøre kommunen mer forpliktet til å følge opp tiltakene i handlingsprogrammet.

Medvirkning og interesseavklaring

Når det utarbeides vassdragsplaner, skal kommunens innbyggere ha mulighet til å delta aktivt i prosessen. Kommunen har en plikt til å la de som har særlige interesser i vassdraget, få komme til orde. Grunneierlag, elveeierlag, organisasjoner og ulike etater inviteres gjerne til å delta i en arbeidsgruppe når vassdragsplaner skal utarbeides. I tillegg er det mulig for andre parter å komme med forslag og synspunkt underveis i prosessen eller når planen er på offentlig høring. Ved å engasjere seg i arbeidet med kommuneplanlegging kan man være med og påvirke utviklingen av vassdragene.

Målet med en bred deltakelse i planleggingen er at det til slutt skal oppnås enighet om hva som er ønskelig utvikling i vassdraget. Enkelte vil ha interesse av å ta ut grus for salg eller eget bruk, eller å kanalisere vassdraget for å få mer åkerland og hindre flomskader. For andre kan det være vesentlig å ha muligheten til å drive med fiske, kanopadling eller fuglekikking langs vassdraget. I store vassdrag med mange brukerinteresser er interessekonfliktene flere og mer kompliserte enn i mindre vassdrag. Ved utarbeidelse av en vassdragsplan er det vanskelig å innfri alle hensyn, og som oftest må det inngås kompromisser. Uansett vil en slik planprosess føre til at kunnskapsnivået om vassdraget økes, det blir økt oppmerksomhet omkring vassdraget og i mange tilfeller en bedre forvaltning.

Elever kan påvirke planleggingen

Plan og bygningsloven legger vekt på at alle berørte parter skal sikres rett til deltakelse og innflytelse når planer skal utarbeides. Spesielt skal man legge vekt på barns og unges interesser. Skolen kan benytte denne retten til medvirkning og engasjere seg i planer som f.eks. gjelder vann, vassdrag og våtmarker i nærmiljøet. Medvirkningen kan skje enten ved at skolen blir invitert til å komme med forslag til vassdragsplaner som skal utarbeides, eller ved at skolen selv tar initiativ til å endre kommunens reguleringsplaner. Følgende to eksempler viser at skolens forslag og synspunkt kan bli tatt hensyn til i offentlige planprosesser.

Glomma i nærmiljøet

Alle grunnskolene i kommunene langs Glomma ble i 1990 invitert til å lage den beste klasseoppgaven om Glomma i nærmiljøet. Konkurransen var en del av arbeidet med «Handlingsplan Glomma», en plan som skulle sikre at verdiene langs Glomma ble tatt vare på, og at elva ble til størst mulig nytte og glede for folk. Femti skoleklasser deltok. I tillegg til å bli bedre kjent med natur, kulturminner, bosetting og næringer langs elva kom skolene med en rekke forslag til tiltak som kunne gjennomføres langs Glomma. Noen skoler laget planer for hvordan badeplassen kunne forbedres, mens andre foreslo å lage turstier og fugletårn eller å restaurere gamle møller. Mange skoler var opptatt av å minske forurensningen i Glomma og tilbød seg å hjelpe til med oppryddinger langs elva. Elevene som deltok, bidro til å skape interesse for å ta vare på miljøet langs elva, og flere av forslagene ble senere fulgt opp i kommunale planer.

Plan ble endret fra boligtomter til lekeområde

Åmdalverk skule i Tokke kommune i Telemark var med i prosjektet «Vår bekk Norges vassdrag». Gjennom skolens arbeid med Åmdalselva ble elevene opptatt av hvilke planer som var lagt i reguleringsplanen for området langs elva. Elevene fikk i oppgave å finne ut hvordan de ønsket å bruke området. Et område som elevene ønsket skulle være et lekeområde eller friområde, var i planen lagt ut til boligtomter. Elevenes planer ble presentert og diskutert i Grunnskolens uke. Deretter ble resultatet oversendt kommunen. Skolen inviterte teknisk sjef i kommunen til å høre om elevenes syn på bruken av området. Dette førte til et forslag fra administrasjonen i kommunen til det faste planutvalget om å endre reguleringsplanen på dette punktet. Synspunktene fra elevene vant gehør hos politikerne, og planen ble endret.

Ordforklaringer

Rikspolitiske retningslinjer (RPR): Bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven §17 som formidler nasjonal politikk i forhold til fylkes- og kommuneplanleggingen.
Nedbørfelt: Terrengområde med avløp til samme vassdrag.