|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Samla plan og konsesjonsbehandling i vassdragssaker |
|
Ikke innlogget. |
Samla plan og konsesjonsbehandling i vassdragssakerI Samla plan for vassdrag er det vurdert hvilke vassdrag som er godkjent for konsesjonsbehandling, og hvilke prosjekter som skal ligge som en framtidig reserve. De prosjektene som er godkjent for konsesjonsbehandling, utgjør et energipotensial på 15,3 TWh i gjennomsnittlig årsproduksjon. I tillegg kommer noen prosjekter som er unntatt fra Samla plan og som det kan bli søkt om konsesjon for. Disse utgjør et potensial på 2,1 TWh. Totalt er derfor et potensial på 17,4 TWh godkjent for konsesjonsbehandling. Av disse er det bare ett større prosjekt på gang, Øvre Otta, der det blir søkt om en produksjon på 1 TWh. Av de meldte prosjektene er reguleringer og overføringer i Saudavassdraget på til sammen omkring 1,5 TWh det klart største. Det gjenværende potensialet som kan bli utbygd, er dominert av små og mellomstore prosjekter med et gjennomsnittlig energibidrag på om lag 50 GWh. Potensialet på 17,4 TWh må bli sett på som en øvre grense for hva som kan bli realisert fra prosjekter som er åpnet for konsesjonsbehandling. Opprusting og utviding av eldre kraftverk er med i dette tallet. Det vil neppe være interesserte konsesjonssøkere for alle prosjektene innen overskuelig framtid. Det kan skyldes høye utbyggingskostnader, eventuelt kombinert med lav reguleringsgrad. Det kan også skyldes at det er kommet fram innvendinger fra andre interessegrupper og de kommunene det gjelder. Det viser seg i praksis at de omsøkte prosjektene dessuten må regne med visse reduksjoner i forhold til Samla plan.Vannkraftpotensialet i Norge er kartlagt til en øvre kostnadsgrense på kr 4,- per kWh årsproduksjon. Dersom de framtidige energiprisene blir vesentlig høyere enn i dag, vil det være riktig å dimensjonere enkeltprosjektene opp til en høyere marginalkostnad. Dessuten vil ytterligere vannkraftprosjekter kunne bli økonomisk interessante. Energitap i overførings- og distribusjonsnettene er nå så lave at det neppe er økonomisk grunnlag for å hente ut ytterligere gevinster. Konsesjonsbehandling i vassdragssakerHer følger en oversikt over saksbehandlingen i en større konsesjonssak. Det er en omfattende prosess og forklarer hvorfor behandlingstiden kan bli lang. Større vassdrags- og reguleringssaker (middelproduksjon større enn 40 GWh per år eller investeringer over 50 millioner kroner) behandles etter konsekvensutredningsbestemmelser i Plan- og bygningsloven. Første trinn er en melding som inneholder beskrivelse av planene og kjente opplysninger om området og kjente virkninger av prosjektet. Meldingen skal også inneholde forslag til videre konsekvensutredningsprogram. Meldingen blir behandlet av NVE som sender den på høring til berørte myndigheter. Den gjøres også kjent gjennom kunngjøringer i lokalavisene, åpne møter i distriktet og utlegging ved kommunekontorene, hos søker og i NVE.NVE avgjør i samråd medMiljøverndepartementet omfanget av konsekvensutredningen som skal følge søknaden. Etter at tiltakshaver har utarbeidet søknad og nødvendige konsekvensutredninger, sendes også disse på høring. Deretter skal konsekvensutredningen godkjennes av NVE, blant annet på bakgrunn av innkomne uttalelser. NVE sluttbehandler saken etterVassdragsreguleringsloven og sender en innstilling til Olje- og energidepartementet. Departementet sender innstillingen på høring til andre departementer og berørte kommuner. Endelig vedtak om konsesjon gjøres av Kongen i statsråd. I de største sakene kan det også være aktuelt med stortingsbehandling. Dersom det gis konsesjon, vil det være knyttet konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement til denne. |
 |
 |