|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Olje- og kjemikalieforurensning |
|
Ikke innlogget. |
Olje- og kjemikalieforurensningSiden 1993 har de totale oljeutslippene fra offshorevirksomheten økt på grunn av økt aktivitet på norsk sokkel. Utslippene av kjemikalier er imidlertid gått ned, og utslipp av borekaks er stanset. Olje og kjemikalier fra boring kan gi både akutte og langvarige forurensningseffekter på det marine dyrelivet. Offshore industriens andel av forurensningen vil øke etter hvert som virksomheten utvides nordover på sokkelen. Petroleumsvirksomheten beveger seg nå inn i områder som kanskje er de viktigste for norske fiskerier med hensyn til gyteområder, oppvekstområder og fiskefelt. Oljevirksomheten gir både globale og lokale effekter på miljøet. Leteboring, produksjon og transport av olje og gass gir utslipp til luft, vann og sjøbunn (se figur 1). Utslippene kommer fra drift, akutte utslipp, avfall, beslag av areal og disponerings- eller avfallsproblem etter avsluttet produksjon. Utslipp til luft i forbindelse med offshorevirksomheten skjer både ved boring, produksjon, drift og transport. Produksjon og drift av installasjoner og rørledninger, gir de største utslippene til vann. Boring gir først og fremst utslipp til sjøbunn i form av kaks som har et vedheng av borevæske (se figur 1). I 1994 var det samlede utslippet av olje fra petroleumsvirksomheten i hele Nordsjøen om lag 10 000 tonn. Norsk petroleumsindustri stod for 12 prosent av dette utslippet, mens den bidro med omlag 45 prosent av produksjonen. Det ble totalt sluppet ut om lag 152 000 kjemikalier på norsk sokkel i 1995. Borekjemikalier utgjorde i overkant av 148 000 tonn. Det totale utslippet av olje fra offshorevirksomheten var på 1 519 tonn. Utslipp fra drift stod for 1.430 tonn, hvorav produsert vann utgjorde 1 121 tonn (74 prosent). De øvrige driftsutslippene kom fra drenasjons- og fortrengningsvann, som utgjorde 281 tonn (18 prosent) og produksjonsuhell (mindre søl), som utgjorde 28 tonn (to prosent). Akutte utslipp (>1 tonn) utgjorde 89 tonn (seks prosent) av det totale utslippet av olje i 1995.De totale oljeutslippene fra offshorevirksomheten har siden 1993 økt på norsk sokkel. Økningen kommer som følge av at flere felt blir satt i drift, og at vannproduksjonen øker etter hvert som feltene blir eldre. Utslippene per produsert enhet olje og gass er betydelig redusert de siste ti til femten årene. Reduksjonen skyldes stort sett stans i utslippene av oljeholdig borekaks. Utslippene av potensielt skadelige kjemikalier er, i motsetning til oljeutslippene, økende per produsert enhet. De økte utslippene av olje og kjemikalier offshore er først og fremst forårsaket av den økte mengden produsert vann.
Alle typer aktiviteter offshore gir utslipp til luft. De klimagassene som utgjør de største utslippene fra offshorevirksomheten, er karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), flyktige oljekomponenter (VOC) og metan (CH4). CO2 og NOx dannes og slippes ut i forbindelse med forbrenning. VOC og CH4 slippes ut ved avdamping og ufullstendig forbrenning av gass. Utslipp av NOx og VOC bidrar, i tillegg til å være klimagasser, til dannelse av bakkenær ozon som er skadelig for liv og materialer. NOx bidrar også til forsuring i form av sur nedbør. Utslippene til luft skjer fra kraftgenerering, brønntesting, avbrenning av gass og brønnvæske, direkte utslipp av naturgass, samt driftsutslipp og avdamping fra skips-, helikopter- og flytrafikk knyttet til virksomheten (se figur 1).På grunn av den økte aktiviteten offshore er det forventet av utslippene av klimagassene CO2 og NOx vil fortsette å øke i de nærmeste årene. Økt oppmerksomhet rundt problemet og ny teknologi kan gi reduserte utslipp per produsert enhet, men på grunn av økt produksjon blir en reduksjon av de totale utslippene bli vanskelig å oppnå. Norges utslipp av VOC kan reduseres med 30 prosent innen 1999 hvis forslaget om å utstyre alle bøyelasteskip med gjennvinningsanlegg for VOC gjennomføres. 50 prosent av de nasjonale utslippene av VOC kommer i dag fra bøyelasting. Utslipp til vannBoring og produksjon gir utslipp av vann som inneholder olje og kjemikalier. Den viktigste kilden for olje til vann er produsert vann. Andre kilder er fortrengnings-, drenasje- og avløpsvann. Ifølge prognoser fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) er det forventet at utslippene av produsert vann i år 2000 vil være tre til fire ganger høyere enn dagens nivå. Produsert vann er en blanding av formasjonsvann, rester av produksjonskjemikalier og reinjisert vann (på de installasjonene der dette gjøres). Innhold og sammensetning av produsert vann varierer fra felt til felt, og fra brønn til brønn innenfor samme felt. I tillegg varierer også sammensetningen av det produserte vannet med tiden i én og samme brønn. Det produserte vannet kommer opp av brønnen med brønnstrømmen, blir skilt fra oljen og gassen, renset og deretter sluppet ut eller reinjisert.Utslipp til sjøbunnenBoring forurenser sjøbunnen rundt plattformene med kaks som har vedheng av borevæske. Borevæskene kan være oljebaserte, vannbaserte eller syntetiske. Borevæskene er tilsatt en rekke kjemikalier for å oppnå egenskaper som er nødvendig og ønsket av sikkerhetsmessige og boretekniske grunner. Oljebaserte borevæsker har i praksis ikke vært tillatt å slippe ut på norsk sokkel siden 1991. Utslippskravene for tillatt mengde borevæske som vedheng på kaks, er så strenge at kakset enten blir transportert til land eller reinjisert. Oljebaserte borevæsker er gradvis blitt erstattet med vannbaserte og syntetiske borevæsker, som er antatt å være mindre miljøskadelige. En del boreoperasjoner krever likevel bruk av oljebaserte borevæsker. Når det gjelder de syntetiske borevæskene, er det bare tillatt å slippe ut enkelte av væskene som vedheng på kaks. I motsetning til de oljebaserte og syntetiske borevæskene er de vannbaserte borevæskene tillatt å slippe ut når de ikke lenger kan brukes om igjen.Utviklingstrender i offshorevirksomhetenInnføring av ny teknologi som for eksempel reinjeksjon av produsert vann og borekaks, oppsamling av olje og gjenbruk av boreslam, kan redusere den forventede utslippsøkningen fra offshorevirksomheten i årene framover. Industriens store framtidige miljøutfordringer vil være problematikken rundt kvantifisering av langtidseffektene av produsert vann og behovet for å begrense luftutslippene. Reinjeksjon av produsert vann kan være økonomisk lønnsomt på felt hvor produsert vann kan brukes i stedet for sjøvann til å opprettholde trykket i formasjonene. Reinjeksjon vil både redusere utslippene og øke produksjonen av olje. I de tilfellene hvor produsert vann ikke kan brukes til å opprettholde trykket, kan reinjisering være en kostbar og energikrevende løsning som øker utslippet av CO2 på grunn av det økte energiforbruket.Miljøeffekter i marint miljøOffshoreindustriens andel av forurensningen vil øke etter hvert som virksomheten utvides nordover på sokkelen. Samtidig vil petroleumsvirksomheten komme inn i stadig mer miljøfølsomme områder. Virksomheten beveger seg nå inn i områder som kanskje er de viktigste for norske fiskerier når det gjelder gyteområder, oppvekstområder og fiskefelt. I tillegg har betydelige sjøfuglbestander sine oppvekst- og leveområder fra Møre og nordover. Vi vet at olje og kjemikalier fra boring kan gi både akutte og langvarige forurensningseffekter på det marine dyrelivet. Dagens kunnskaper om offhoreindustriens effekter på miljøet er stort sett knyttet til akutte utslipp og påvirkninger av havbunnen ved installasjonene. Overvåkningen ved petroleumsinstallasjonene i Nordsjøen har vist at oljeholdig borekaks har negative effekter på miljøet ved at bunndyrenes artssammensetning endres og antallet arter går ned. De akutte effektene av produsert vann er i første rekke antatt å være et problem nær installasjonene på grunn av den raske fortynningen som skjer i vannmassene.Kunnskapene om langtidseffekter og bioakkumulering av olje og kjemikalier fra offshoreindustrien er i forhold til de akutte effektene lite undersøkt. Bruken av syntetiske borevæsker og de økende utslippene av produsert vann øker behovet for kunnskap om langtidseffektene dette vil ha på miljøet. Ett av problemene med å påvise langtidseffekter av produsert vann er de lave konsentrasjonene av et meget høyt antall forbindelser som varierer betydelig, ikke bare fra felt til felt, men også over tid for én og samme brønn. Til tross for at kjemikalieutslippene representerer en lang rekke forbindelser med svært forskjellig virkning på miljøet, består den overveiende andelen av utslippene av inaktive uorganiske forbindelser. Kjemikalier som slippes ut offshore, skal være testet med hensyn til akutt giftighet på et gitt antall «testarter». Kjemikalier som er lite nedbrytbare, og som samtidig har et potensiale for å bioakkumulere tillates ikke sluppet ut. Stoffer som har redusert biologisk nedbrytbarhet, og som kan akkumuleres, har blant annet gitt effekt på reproduksjonen hos marine organismer. Det er spesielt i tidlige livsstadier (egg og larver) de marine organismene er sårbare for skader av forurensning. De pålagte testene sier imidlertid ingenting om verken effekter på sårbare arter eller stadier (fiskeegg og larver) eller om mulige langtidseffekter. Forsøk på å kartlegge biologiske effekter har vist at ulike arter har ulik respons, og dermed også ulik sårbarhet, overfor ulike typer forurensning. For å øke kunnskapene om langtidseffekter av produsert vann på miljøet er overvåkning av olje-og kjemikaliekomponenter i den marine næringskjeden fra og med 1997 en del av den overvåkning SFT pålegger operatørselskapene på norsk sokkel. Overvåkningen av næringskjeden i de frie vannmassene (fra planteplankton til fisk) vil kunne fange opp den miljøpåvirkningen offshoreaktivitetenes utslipp til vann har. Opptak i benthosorganismer vil først og fremst vise eventuelle påvirkninger i forbindelse med utslipp til bunn. Miljøovervåking og miljøundersøkelserOperatørselskapene er gjennom SFTs retningslinjer pålagt å gjennomføre både lokale og regionale miljøundersøkelser ved sine offshoreinstallasjoner. De regionale undersøkelsene vil gi en mer helhetlig oversikt over miljøtilstanden i et område ved at den totale belastningen på området kartlegges. Det er et ønske å finne hvilke direkte effekter de observerte belastningene på organismene vil kunne gi. Direkte effekter vil være å finne ut av de kompliserte koblingene mellom forurensningstress og biologiske effekter. Samtidig er det et mål å studere forurensning for å få økt kjennskap til koblingen mellom belastning og effekt på organismer som befinner seg på de ulike nivåene i næringskjeden.SFT har gradvis overført større ansvar til operatørene. Operatørene har selv ansvar for å identifisere potensielle miljøproblemer og velge hensiktsmessige tiltak slik at vilkårene i utslippstillatelsen overholdes. Ordforklaringer
Les mer andre steder
|
 |
 |