Eksperimenter i tilknytning til VANDAinnsamlingen

I tillegg til den rene undersøkelsen av vannet og innsamlingen av prøver, kan feltarbeidet krydres med mer eksperimentelle tilnærmingsmåter til stoffet. Vi gir her en del forslag til forsøk som kan utføres i tilknytning til innsamlingen i innsjøen.

Spredningsøkologi

Mange ferskvannsorganismer har en avansert livssyklus med spesialiserte spredningsstadier. Hvordan organismene sprer seg til nye lokaliteter kan man best studere ved å lage en egen liten "sjø" og se hvordan den gradvis blir innvadert av de ulike organismene.

Til dette trenger man en stor tank, minst 50 liter. Den blir fylt med vann og plassert ute, enten i nærheten av innsjøen, eller rett og slett i utkanten av skolegården. Alternativt kan man lage en liten dam ved å grave et hull i bakken som blir kledt med tykk plast og fylt med vann. Uansett er det viktig at vannet ikke renner ut, og at regnvann kan erstatte det som fordamper. Dette settes opp om våren og står ute over sommeren, slik at man får med svermingen til de insektene som har larvestadier i vann.

Omtrent samtidig med høstens Vandainnsamling tar man så ned tanken, plukker ut det man måtte finne av små dyr, skraper av algebelegg på kantene, og siler vannet gjennom en planktonhov. Planktonduken bør være fin nok til å fange opp hjuldyr og andre småkryp, dvs. 45-60 µm. Klassen undersøker så de organismene som har innvandret til den nye lokaliteten. Hvilke spredningsmekanismer finner dere eksempler på? Er dyr som det er vanskelig å finne en logisk forklaring på hvordan kan ha kommet dit? Dersom man har anledning til å ta flere prøver med jevne mellomrom: Hvilke organismer dukker først opp? Hvem overtar etter hvert? Er det noen som forsvinner?

Send gjerne inn materiale for nærmere bestemmelse, sammen med opplysninger om tankens volum og overflateareal, hvor lenge den har stått ute, og hvor langt det er til nærmeste dam/ innsjø.

Oksygen

Om eksperimentet ovenfor synes for omfattende, er det likevel mange små eksperimenter som gir et inntrykk av hvordan livet er under vann. For oss på landjorda er oksygen vanligvis ikke mangelvare, men for vannlevende insekter er dette noe som krever tilpasning. Fyll et syltetøyglass 2/3 fullt med vann fra innsjøen, og ha i litt vannplanter og en vanntege. Observer over en halvtimes tid hvor lenge vanntegen kan være under vann før den kommer opp til overflaten for å trekke luft. Gjenta forsøket med vann som er kokt og deretter avkjølt til samme temperatur.

I eutrofe/forurensede vann finner man ofte larver av blomsterfluer, såkalte "rottehaler" (Eristalis sp.). Disse klarer seg i vann med lavt oksygeninnhold fordi de har et pusterør som stikker opp til overflaten. Legg en rottehalelarve i et syltetøyglass med 5 cm vann. Øk vannmengden slik at det blir 2 cm dypere hver gang. Observer hvordan pusterøret er oppbygd som et teleskop, slik at lengden på røret øker etter hvert som vannet blir dypere.

Algevekst

Ta litt vann fra innsjøen, fortynn det dersom det er mye alger i vannet, og del vannet på 3 høye glass. Det første tilsettes 3-4 dråper fosfatholdig oppvaskmiddel (eller en annen form for fosfat, det er ikke lett å få tak i vaskemiddel med fosfat lenger), det andre tilsettes nitrogen-gjødsel, og det siste er en kontroll. La glassene stå i vinduskarmen og følg utviklingen etter 1 uke, 2 uker og en måned.

Forslagene er hentet fra boken "The Family Water Naturalist" av Heather Angel og Pat Wolseley (Michael Joseph ltd. 1982), og er ment som en inspirasjon til nye måter å utforske innsjøen på. Vi hører gjerne fra dere hvis det dukker opp gode ideer som bør bringes videre til andre skoler. Lykke til, husk det enkleste er ofte det beste: ta med levende dyr fra innsjøen og la elevene observere dem under lupe/ mikroskop. Det å se nye "ansikter" og bevegelsesmønstere er ofte spennende nok i seg selv.