Fiskerier og akvakultur

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Registrere næringsaktivitet knyttet til fiskeri og akvakultur i det undersøkte området
• Få innsikt i sammenhenger mellom produksjon, forbruk og miljøpåvirkning

Samarbeidspartnere

Grunneiere, lokale fiskere, eiere av oppdrettsanlegg

Utstyr

Fiskeristatistikk, kart over området, sjøkart dersom dere utforsker et marint miljø. Kikkert er også greit å ta med

Gjennomføring

1 Kartlegg fiske i saltvann

Fiske i sjøen er fritt for alle, enten man har fiske som næring eller hobby. Næringsfisket er regulert gjennom tildeling av kvoter som angir den øvre grensen som er lov å høste for alle de viktigste fiskeslagene. Undersøk hvem som driver fiske i det lokale sjøområdet (fjorden eller kystområdet), og hva slags redskap de bruker. Kryss av i registreringsskjemaet for de aktivitetene som forekommer, og om fisket blir drevet av yrkesfiskere eller fritidsfiskere. Dere kan få opplysninger ved å spørre fiskere og beboere i området.

Mulige problemstillinger for videre drøfting

• Kan den lokale utnyttingen av fiskeressursene regnes som bærekraftig? Er for eksempel oppfisket kvan tum forsvarlig i forhold til hvor stor fiskebestanden er? Hvordan blir råvarene brukt og foredlet?
• Blir fisken brukt til mat eller fôr, og hvor foregår foredling og bearbeiding? Hva kreves av energi for å bearbeide fisken og transportere den fram til forbruker?
• Hvilke fordeler ville vi få dersom lokalfanget fisk utgjorde en større del av matforbruket vårt (se på ernæring, ressursutnytting, transportbehov og så videre)?
• Hvilke endringer i fisket har foregått de siste femti årene (tallet på yrkesfiskere, redskapstyper, teknologi og lignende), og hvordan har dette påvirket fangstmengde og struktur på fiskeflåten?
• Er det miljøproblemer forbundet med dagens kyst fiske? Hvilke miljøproblemer opplever fiskerne (overfiske, invasjon av kystsel, oljesøl eller lignende)?

2 Kartlegg fiske i ferskvann

Fiskeressursene i innlandet brukes i dag først og fremst av fritidsfiskere, men det foregår også næringsfiske i de større innsjøene. Innlandsfisket innebærer både biologisk avkastning av fiskeressursen og økonomisk avkastning for rettighetshaverne gjennom salg av fis kekort. For mange er det likevel gleden og spenn ingen ved fritidsfisket - og de gode fiskehistoriene - som er viktigst. Mange fiskevann regnes som «overbefolket», og det kan være ønskelig med større fiske eller utfisking av småfisk. Andre steder har spredning av nye fiskearter, for eksempel ørekyte, ført til dårligere forhold for fritidsfisket.

Skaff informasjon om hva som foregår av fiske i om rådet. Er området attraktivt for fritidsfiske, og er fisket organisert med salg av fiskekort? Hva med næringsfiske og salg av fiskeprodukter? Er vassdraget under kultivering? Snakk med lokale fiskeforeninger, grunneiere og elveeierlag eller med representanter for kommunen. Fyll ut registreringsskjemaet nedenfor og bruk gjerne kommentarfeltet til utfyllende informasjon eller for å fortelle hvem dere har fått opplysninger fra.

Mulige problemstillinger for videre drøfting

• Kan den lokale utnyttingen av fiskeressursene regnes som bærekraftig? Er for eksempel oppfisket kvan tum forsvarlig i forhold til hvor stor fiskebestanden er? Hvordan blir råvarene brukt og foredlet?
• Er det ønskelig med sterkere utnytting av fiskeressursene? Hvilke tiltak kan i tilfelle settes i verk for å fremme fiskeinteressen?
• Hvilke fordeler ville vi få dersom lokalfanget fisk utgjorde en større del av matforbruket vårt (se på ernæring, ressursutnytting, transportbehov og så videre)?
• Er det miljøproblemer forbundet med dagens fiske? Opplever fiskerne problemer med forsuring eller annen forurensning av vannet, fiskesykdommer, spredning av uønskede organismer eller lignende?
• Er det satt ut fisk i vannet, og hvordan har det i tilfelle påvirket fisket og den økologiske balansen i vannet?

3 Fiskekultivering og akvakulturnæring (både saltvann og ferskvann)

Akvakultur innebærer dyrking eller oppdrett av levende organismer i vann med sikte på matproduksjon. Storparten av norsk akvakulturnæring er basert på oppdrett av fisk, spesielt laks, og den foregår for det meste i merder i saltvann. Kultivering i ferskvann gjelder hovedsakelig laksefisk som laks, ørret, røye, harr og regnbueørret og foregår for å produsere både matfisk og settefisk. Utsetting av fisk i vassdrag skjer gjerne som del av en kultiveringsplan i regi av vassdragsutbyggerne. I tillegg blir det satt ut fisk i regi av fiskeforeninger og private i uregulerte vassdrag.

Formålet med oppdrett i marint miljø er også både matproduksjon og produksjon av settefisk for vassdrag. I det marine miljøet omfatter oppdrett flere arter, først og fremst laks, flyndrefisk og muslinger (blåskjell). Men man har også forsøkt med oppdrett av steinbit, torsk, ål, hummer og noen skjellarter (for eksempel store kamskjell), og i nær framtid kan også disse artene være aktuelle for lønnsom produksjon.

Undersøk hva slags type oppdrettsanlegg som finnes i området. I hovedsak kan vi skille mellom landbaserte anlegg og flytende oppdrettsanlegg med merder som ligger i sjøen. De flytende anleggene kan ha en åpen eller lukket utforming. Forskjellen ligger i formen på merden: om nettdelen er tett eller tillater gjennomstrømming av vann. Landbaserte anlegg har vanninntak og vannutløp som gjør det lettere å kontrollere vannkvaliteten både inn til og ut fra anlegget. Disse anleggene krever dyrere tekniske løsning er enn flytende anlegg. Oppdrettsanlegg blir ofte sett på som kilder til økt miljøpåvirkning gjennom utslipp av fôr, gjødsel og kjemikalier. I tillegg er det fare for spredning av sykdommer og genetisk påvirkning ved at oppdrettsfisk rømmer. Man arbeider med å begrense disse skadevirkningene.

Mulige problemstillinger for videre drøfting

• På hvilke måter kan akvakultur påvirke nærområdet rundt anlegget (utslipp av fôr, gjødsel, kjemikalier og lignende)?
• Hvordan kan akvakultur påvirke det biologiske mang foldet (genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks, spredning av parasitter)?
• Hvordan foregår videreforedling av fisken? Hva kre ves av energi for å bearbeide fisken og transportere den fram til forbruker?
• Hvilke fordeler ville vi få dersom oppdrettsfisk utgjorde en større del av matforbruket vårt (se på er næring, ressursutnytting, transportbehov og så videre)?

Tips

Hva med å kombinere kartleggingen med en fisketur? Kanskje kan lokalkjente fiskere gi tips om gode fiskeplasser og gi innføring i bruk av både gamle og nye redskapstyper. Sett dere inn i de reglene som gjelder for fiske, og pass på at dere bruker tillatte fiskeredskaper og respekterer fredningstidene.

Forslag til andre aktiviteter i nettverket

Vannprogrammet, Kulturminner og kulturmiljøer, Kartlegg spor etter jakt, fangst og fiske, Fra fiskehjell til filetfabrikk. Mangfaldet i naturen, Fisk og fangst i saltvatn, Fisk i ferskvatn, Kor næringsrikt er vatnet? Er det nok oksygen i vatnet? Er vatnet vårt surt? Ressurser og forbruk, undersøk vannkvaliteten, Kartlegg bruk av vannmiljøet og foreslå tiltak.

Fagstoff i Nettverk for miljølære

Spreiing av ferskvassorganismar Den norske villaksen - ettertrakta og truga Miljømerking og forvaltning av fiskeriene Utnyttelse av biprodukter fra fiskerinæringa

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Fritidsfiske

Akvakultur

Påvirkning fra akvakultur

Tiltak

Vis bare skjema