miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Formeringsbiologien til trær


Formeringsbiologien til trær

Trær kan være enten hanner eller hunner, men er vanligvis begge deler

Trær blir kjønnsmodne i en alder av 4 til 20 år. De artene som lever lengst blir seinest kjønnsmodne. De fleste løvtrær er tvekjønnete, det vil si at de utvikler både hann- og hunnblomster. Noen arter som, for eksempel selje, har bare hann- eller hunnblomster.

Hvordan skjer befruktning hos trær?

Hoblomst hos hassel. Hannblomstene ser du til venstre i artstrebildet vårt

Hannblomstene produserer pollen, og hunnblomstene produserer et sete for mottak av pollen som inneholder egget. Under produksjon av pollen og egg skjer det en reduksjonsdeling (meiose) der arvestoffet blir delt i to (kromosomparene splittes) slik at hvert pollenkorn og hver blomst inneholder ett sett med arvestoff (haploide kjønnsceller) til forskjell fra andre vevsceller som har dobbelt sett med arvestoff (diploide celler). Ved bestøving blir pollen overført til hunnblomsten og smelter sammen med egget slik at frøet får dobbelt sett med arvestoff, halvparten fra morplanten og halvparten fra farplanten. Pollinering av hunnblomster kan hos noen arter skje med pollen fra samme tre, men vanligvis bestøves blomstene av pollen fra andre trær (kryssbestøvning), sannsynligvis for å unngå ulemper som kan følge av innavl (nedsatt frøproduksjon, spiringsrate, vekst og redusert livsløp). Måten de gjør dette på er å modne pollenet før blomstene, slik at det meste av pollenet er spredd når blomstene er mottakelig for pollen. Noen trær, som for eksempel or og hassel, modner hannblomstene sine og sprer pollenet før bladene er utsprunget.

Hvordan spres pollen mellom trær?

Siden trær ikke kan bevege seg rundt for å leite etter partnere, bruker de andre metoder for å spre pollen til andre trær. En del treslag lager lette pollenkorn, gjerne med en liten "fallskjerm" (fnokker), som vinden kan ta tak i og blåse til andre steder der noen av dem lander på en blomst til et tre av samme art. Det er slike vindspredde pollenkorn som om våren og sommeren forårsaker pollenallergiutbrudd hos mange av oss. Andre treslag bruker insekter til å transportere pollen fra blomst til blomst. De bruker søt nektar til å lokke insekter til å komme på besøk blomstene. Pollenkornene er klebrige, og under måltidet fester pollen seg på insektene. Når insektene flyr videre til en annen blomst på et annet tre, "haiker" pollenkornene med insektene og avsettes på den nye blomsten under neste måltid. Denne måten å spre pollen på er ganske effektiv. Siden insekter ofte er spesialister på å besøke og spise nektar fra en planteart, havner lite pollen på avveier.

Frø fra alm

Spredning av frø

Et frø dannes som et resultat av befruktningen. Neste steg er å få plassert frøet i jorda en eller annen plass, slik at det kan spire å gro opp til et nytt tre. Da er det best at frøet ikke plantes for nært morplanten, siden det da må konkurrere med morplanten om lys, vann og næring. Av denne grunn benytter trær seg av ulike former for frøpredningsmekanismer. Noen trær, som for eksempel alm (bildet) og lønn, har frø med vinger som blir spredd med vinden. Andre treslag benytter seg av ulike dyr for å spre frøene sine. Etter befruktningen omdannes deler av blomsten til en frukt eller en nøtt som er god mat for fugler og andre dyr. Frøene er ekstremt hardføre og tåler turen gjennom fordøyelsessystemet til fugler og andre dyr. Etter en dag kommer frøet ut med avføringen, sannsynligvis på en ganske annen plass enn ved morplanten. Trærne bruker på denne måten mat som "betaling" for at dyr og fugler transporterer frøene deres til en annen plass. Frøet ligger i dvale gjennom vinteren og spirer neste vår når temperaturen blir passe høy.