Forhandlinger
Klasserommet rigges til debatt med pulter i hestesko. Generalsekretæren (lærer) organiserer en kort runde der alle land og organisasjoner presenterer seg (land/organisasjon og navn på hver deltaker).
Forhandlingsregler: Det er ikke lov å ta ordet uten at generalsekretæren har gitt tillatelse.
På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over fire spørsmål. Generalsekretæren leser opp første spørsmål med svaralternativer, to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg. Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål.
Forhandlingsspørsmål
1) Ifølge FN må globale utslipp kuttes med 50-85 % innen 2050 for å begrense temperaturøkningen til maks 2 °C. Hvor mye synes dere at industriland bør kutte innen 2050?
- Minst 85 % av utslippene sine
- Mellom 50-85 % av utslippene sine
- Mindre enn 50 % av utslippene sine
- Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
Oljeindustrien og Maldivene innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.
2) Overgangsland har langt lavere utslipp per innbygger enn i-landene. Siden landene er så store er likevel utslippene vesentlige og står for mye av veksten i de globale utslippene. Hvilke krav bør gjelde for disse landene?
- Bør kutte utslippene med samme prosentsats som i-land
- Bør ha grenser for utslipp på samme måte som i-land, men ikke like strengt
- Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
USA og Kina innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.
3) Utviklingsland har lave utslipp av klimagasser. De fleste utviklingsland ønsker økt økonomisk vekst. Dette medfører bruk av energi, noe som ofte medfører økte utslipp. Hvordan bør disse landene delta?
- Bør ha grenser for utslipp, men ikke like strenge som industri- og overgangsland
- Bør ha grenser for utslipp, men bare hvis rike land bidrar med penger til å begrense utslipp
- Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
Mosambik og Greenpeace innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.
4) Det grønne klimafondet skal hjelpe u-land med tiltak for å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringer. Hvem bør bestemme hvordan pengene skal brukes?
- U-land bør selv få bestemme hvordan pengene skal brukes
- De landene som bidrar økonomisk til fondet bør bestemme hvordan pengene skal brukes
- I-land og u-land bør sammen bestemme hvordan pengene skal brukes
Brasil og Norge innleder forhandlingene med en kort appell hver. Spørsmålet debatteres så i fellesskap.
Avstemning
Hvert land har én stemme på hvert av de fire delspørsmålene. Generalsekretæren leser opp alternativene. Det er åpen stemmegivning ved håndsopprekning. Greenpeace og Oljeindustrien har ikke stemmerett fordi disse ikke er medlemsland av FN. Flertallet bestemmer utfallet i hvert av delspørsmålene.
Registrering av resultater
Generalsekretæren registrerer resultatene her.
Hvis det på ett eller flere av spørsmålene er slik at to eller flere alternativer har fått like mange stemmer (og et alternativ ikke ”vinner”), får elevene fem minutters forhandlingspause der land/ organisasjoner kan prøve å overtale andre til å stemme det de mener er riktig. Stem igjen. Hvis dette ikke resulterer i at et alternativ får flertall gis organisasjonene og FNs generalsekretær stemmerett.
