Formål
- Bli bevisst utviklingen i forbruk og behovet for redusert forbruksvekst
- Få kunnskap om miljømessige konsekvenser av den enkeltes forbruk
Aktuelle samarbeidspartnere
Foreldre, naboer, pensjonister, lokalt museum, Miljøheimevernet
Utstyr
Oppslagsverk, gamle avisarkiver
Gjennomføring
Velg en eller flere av aktivitetene som er foreslått nedenfor. Aktivitetene kan gjerne benyttes som del av et større tema- eller prosjektarbeid.
Forbruk før og nå
Undersøk hvordan forbruket har endret seg det siste hundreåret, ved å fokusere på oppvekst i tre generasjoner. Hvordan var livet som barn eller tenåring rundt 1930, 1960 og 1990? Bruk familie eller folk i nabolaget som informanter, og finn ut gjennom intervjuer og eventuelt innsamling av fotografier og gjenstander hva som var vanlig å ha av for eksempel klær, leker og sportsutstyr i de aktuelle tiårene. Hvor mange leker hadde et barn i 1930 sammenlignet med dagens unger, var lekene kjøpt eller hjemmelaget, og hvilke materialer var de laget av? Eller hvor mange gensere og bukser har 1990-årenes tenåringer i klesskapet, og hvor lang levetid har plaggene sammenlignet med bruken på 1930-tallet? Bruk ulike måter å framstille forbruksveksten på gjennom tegninger, modeller og grafiske framstillinger.
Bruk ulike informanter, oppslagsverk, lokalmuseum og lignenede for å finne ut hvordan materialbruk og produksjonsmåter har endret seg i de siste generasjonene. Velg ut noen produkter fra hvert av tiårene og diskuter de miljømessige sidene, for eksempel:
- Er produktet laget av naturmaterialer eller fornybare ressurser?
- Inneholder produktet helse- og miljøfarlige stoffer?
- Hvor mye energi kan ha gått med til produksjon og transport?
- Har produksjonen ført til forurensning av jord, luft eller vann?
- Kan produktet repareres, gjenbrukes eller resirkuleres?
Finn også fram til hvordan synet på bruk og kast av produkter har endret seg i denne tida. Hva gjør vi med leker, klær og sportsutstyr som vi ikke lenger bruker? Blir det kastet, solgt eller gitt bort? Diskuter hvordan ting som ikke lenger er i bruk, kan ha verdi for andre. Hva med å arrangere byttedag eller loppemarked eller gi bort leker til en SOS-barneby?
Opplysningene som er samlet inn om forbruksvekst og miljøkonsekvenser, kan brukes til å lage en utstilling fra de tre tiårene. Kanskje kan et lokalt museum eller en miljøorganisasjon være interessert i et samarbeid.
Barnets århundre på utstilling
Elever fra 9. klasse ved Kannik skole i Stavanger har samarbeidet med Stavanger Museum om å samle inn stoff til utstillingen Barnets århundre. Utstillingen er et bidrag til markeringen av tusenårsskiftet i Stavanger og tar opp barns levekår gjennom hundre år. Elevene har intervjuet personer som kan fortelle om skole, fritid, hjem og hverdagsliv i Stavanger i etterkrigstida, og har også vært med på å samle inn fotografier som illustrerer disse temaene.
Kilde: Norsk Museumsutvikling
Hvor kommer klærne fra?
Ta for dere elevenes yttertøy, gensere og bukser og registrer hvilket produsentland som står oppført på merkelappene. Hvor mange av plaggene er produsert utenfor Norge, og i hvor stor grad er dette såkalte lavkostland i den tredje verden eller NIC-land (nyindustrialiserte land i Asia)? Prøv å finne ut hvordan inntektsnivå og arbeidsforhold i de ulike produsentlandene er. Diskuter hvordan bruken av billig arbeidskraft i den tredje verden påvirker prisen på varer i Norge. Er dette rettferdig?
Diskuter også hvilke miljøkonsekvenser som kan være forbundet med produksjon og transport av varene. Det kan ofte være vanskelig å få oversikt over miljøkonsekvenser, noe historien om T-skjorta viser. Prøv å kontakte importører og utsalgssteder for å høre hva de vet om produktene.
Historien om en T-skjorte
Jeg tar på meg en T-skjorte. Vaskelappen forteller at den er laget av bomull. Bomullen kommer fra Texas der de har sprøytet med gift ti ganger på bomullsplantene. Den ble plukket av en maskin etter at giften fjernet alt bladverket. I spinneriet tilsatte de syntetiske smøringsmidler og antistatmidler som også inneholder tungmetaller og giftige kjemikalier. På veveriet brukte de stivelsesklister som forurenset stedets elv. Så ble den bleket med klorstoff, før den ble vasket med miljøskadelige vaskemidler og tilsatt farger som inneholder tungmetaller. Deretter ble den vasket igjen og tilsatt formaldehyd og syntetiske oljeprodukter som gjør den strykefri, før den ble vasket igjen og sendt til tekstilfabrikken.
Kilde: Dag Hareide: NaturligVis Håndbok for en miljøvennlig hverdag. Gyldendal 1996
Klær skaper folk
Diskuter utsagnet Bli populær kjøp kule klær. Hvorfor har noen merkeklær høyere status enn andre, og hvorfor betyr det så mye for enkelte å gå med de riktige merkene? Diskuter i klassen hva som skal til for å lage sin egen stil og bli godtatt ut fra hvem man er, og ikke ut fra hvilke klær man går med. Hva ville skjedd dersom alle i klassen fant fram ukule klær fra noen år tilbake og gikk med dem en uke?
Arranger alternativ moteoppvisning på skolen basert på gjenbruk av materialer. Bruk klær og stoff fra loft og loppemarkeder og lag en personlig og miljøvennlig kleskolleksjon.
| 
Bakgrunnsstoff
