miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Kulturminner > Innsamling av lokale stadnamn > Veiledning

Innsamling av lokale stadnamn

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Føremål

  • Skaffe oversikt over lokale stadnamn som kjelde til kulturhistorisk kunnskap om området
  • Utvikle lokalhistorisk interesse

Aktuelle samarbeidspartnarar

Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, Samisk kulturminneråd, teknisk etat, kulturetaten eller plan- og bygningsetaten i kommunen, byantikvaren (i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø), veikontoret, navnekonsulenter på statens kartkontor i fylket, gatenavnkomitéen i kommunen, historielaget, den lokale avdelingen av Fortidsminneforeningen eller andre lokale organisasjoner, fotoklubben, det lokale muséet eller landsdelsmuséet, lokalbefolkningen, biblioteket, grunneieren, lokale medier.

Utstyr

Kart, Norsk stadnamnleksikon, bygdebøker, innsamlingsskjema, kassettspelar med mikrofon

Gjennomføring

Innsamling av namn

Mange lokale namn har berre eksistert i munnleg tradisjon. Intervju med lokalkjende informantar er difor den viktigaste metoden for å samle inn opplysningar. I tillegg kan innsamling av namn skje ved hjelp av skriftlege kjelder som gamle kart og lokalhistoriske bøker. Det er ofte dei lokale namna som ikkje er nedteikna på offisielle kart, vi er ute etter.

Til innsamlinga bruker de kart og eit innsamlingsskjema. Målestokken på kartet avheng av kor stort område klassen vil undersøkje. Som oftast er økonomisk kartverk (målestokk 1 : 5000) høveleg. Forstørr eventuelt eit utsnitt av kartet. Alle stadnamna får nummer etter kvart som de noterer dei på skjemaet. Dette nummeret merkjer de samstundes av på kartet. De kan gjerne sirkle inn nummeret og la ei pil peike mot det punktet stadnamnet gjeld. Dersom de bruker fleire kart og skjema fordi fleire grupper arbeider samstundes, må de setje på eit felles kjenneteikn på det skjemaet og det kartet som høyrer saman, slik at det ikkje blir samanblanding.

Dei beste informantane er dei som har budd lenge i området eller har vore aktive brukarar av området. Foreldre, besteforeldre og personar med interesse for lokalhistorie kan gjerne nyttast. Helst bør informantane bli med til det aktuelle området og peike ut stader og fortelje om namn og tidlegare bruk av området. Dersom dette ikkje er mogleg, kan de gjennomføre eit intervju medan de ser på kart og bilete frå området. Å spore opp stadnamn går ut på å aktivisere minnet til informantane. Dette blir ofte meir vellykka dersom de har fleire informantar på same tid. To hugsar gjerne betre enn ein. De kan gjerne nytte lydbandopptak under intervjuet, slik at de kan gå tilbake og sjekke uttale på namn og opplysningar om namnet eller staden.

Tolking av namn

Gamle, lokale namn har ofte samanheng med naturfenomen i området, aktivitet som har gått føre seg der, eller eigedomstilhøve og sosiale tilhøve. Tolkinga av stadnamna er eit ledd i å få fram historia på staden. Opplysningane frå informantane om kva dei meiner stadnamna tyder, eller kva slags aktivitet dei knyter til stadene, kan vere viktig informasjon for å forstå namna.

Kva kan namnet fortelje?

I tolkinga av stadnamn kan vi grovt sett skilje mellom naturnamn og kulturnamn. Naturnamn har opphavet sitt i naturgjevne terrengformasjonar. I denne gruppa finn vi mange stadnamn med nemningar som li, bakke, eid, nes, bukt og sund, anten som eige namn eller som sisteledd i eit samansettnamn. Døme kan vere Lierne, Nordfjordeid, Øksnes og Langesund. Samisk har mange stadnamn med topografiske nemningar som sisteledd, til dømes -jávri (innsjø), -johka (elv) og -várri (fjell). Ein del naturskildrande namn er svært presise, som guovda, som tyder eit lite vatn i skogsterreng som det veks sennegras rundt, eller roavvi, som blir nytta om eit lågt, skogkledd fjell der det har vore skogbrann.

Kulturnamn har i første rekkje opphavet sitt i korleis folk har brukt området. Eit namn som Raudmyra vitnar om tidlegare jernutvinning, medan utsiktene for fiske har gjeve namn som Åbortjernet og Harrsjøen - eller Fiskløysa, om vatnet var fisketomt. På kysten kan namn som Slåttholmen, Sauøya og Kalvøya tyde på at områda vart brukte til slått eller beite om sommaren. Mange elvar fekk namnet Sagelva frå 1500-talet og utover då oppgangssaga vart innført. Sagnamnet dukka ofte opp saman med eit gardsnamn i førsteleddet, til dømes Nordbysaga. Namna eksisterer framleis, jamvel om sagbruka er nedlagde. Namn kan òg vere knytte til tru og førestellingar, slik som Jutulhogget og Olavskjelda. Mange samiske stadnamn er knytte til bruk av naturen og til næring.

Kjelde: Norsk stadnamnleksikon

Gatenamn

Gatenamn skil seg ut som ei eiga gruppe stadnamn. Dei fleste nyare gatenamna er vedtekne av kommunestyret etter innstilling frå ein offentleg namnekomité, og mange av namna er lausrivne frå historia på staden. Ein namnetype er oppkalling etter personar. Kongar, embetsmenn og kjende forfattarar lever vidare i gatenamn, også på stader dei neppe har vore nokon gong. Somme av dei store mennene i byen (og nokre få kvinner) er hedra med både tittel og namn. Ordførar Halvaris gate i Vardø og Overlege Kindts gate i Trondheim kan stå som døme på denne tradisjonen. Dei siste femti åra har vi fått ein ny tradisjon med gruppenamn. Eit bustadfelt kan ha berre fuglenamn eller berre blomsternamn, jamvel om dette er fuglar og planter som ikkje finst på staden. Andre gruppenamn kan vere henta frå stjernehimmelen eller folkeeventyra. De kan bruke kunnskapen de har fått om lokale namneskikkar til å komme med framlegg til nye namn for eit område i kommunen. Lag både naturnamn og kulturnamn som passar til området. Desse namna bør ha samanheng med særtrekk i vegetasjon, dyreliv og terrengformasjonar og aktivitet som har vore i området tidlegare. Bruk tradisjonelle sisteledd som -bakken, - faret, -geila, - gutua og -smauet.

Registrer opplysningene

Opplysningar som bør med i innsamlingsskjemaet:

  • Nummer: Merk samstundes av det samme nummeret på kartet.
  • Stadnamnet: Det kan gjerne noterast i dialektform.
  • Type stad: Noter om namnet gjeld ei bru, ein åkerteig, ein plass, ein veg eller liknande.
  • Opplysningar om staden: Skriv kor gammalt namnet kan vere, eller når namnet var i bruk. Noter i tillegg eventuelle andre namn som er brukte på same staden. Tidlegare bruk, historier og segner knytte til staden, tolking av namn og liknande.
  • Lokalisering: Skriv adresse eller gards- og bruksnummer.
  • Kjelde: Noter kven som har gjeve opplysningane.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Kommune  
Staden for innsamlinga  
Kartreferanse  
Dato for innsamlinga  

Nr. Stadnamn Tidlegare namn eller andre namn Kort skildring av staden Gards- og bruksnr. Kjelde eller informant
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           
           

Nr. Utfyllande opplysningar: Historier og segner som er knytte til stadene, tidlegare bruk av stadene, tolking av namn og liknande
   
   
   
   
   

Skann inn kartet med nummertilvisingane og legg det inn på vevsida.

Vis bare skjema